Sjelden har noen klart å skildre nordmenns blodslit og håp om ei lysere fremtid, slik Edvard Hoem gjør det i romanene om sine forfedre fra Rekneslia utenfor Molde. Nå kan du høre forfatteren selv lese fra bøkene som har gitt ham en stor ny leserskare.
Edvard Hoem leser både vart og stødig. Om hvordan han forestiller seg at forfedrene hans levde og strevde før ham. Han har et sjeldent talent for å lese høyt fra sine egne bøker. Derfor er det noe eget ved å høre ham fortelle om hvor han selv kommer fra.
–Disse bøkene har gitt meg et gjennomslag jeg ikke har hatt på 40 år. Jeg blir lest i alle lag av befolkningen, på alle kanter av landet, sier Hoem i et intervju med Dagsavisen.
Mellom bakkar og berg
Stedene og menneskene kan tidvis kjennes som om de er tatt rett ut av Ivar Aasens Mellom bakkar og berg. Hoems slektskrønike har blitt til seks tjukke bøker som har solgt ut i store opplag, fått overveldende gode kritikker, blitt teateroppsetninger og som også medvirket til at forfatteren mottok Brages hederspris i 2019.
Edvard Hoems første bok i slektskrøniken, Slåttekar i himmelen, handler om Knut Hansen Nesje. Han var Hoems oldefar.
Utgangspunktet var falmede bilder, brev, opptegnelser i kirkebøker og historier om familien som faren til Hoem fortalte gutten sin på sengekanten. Gjennom Edvard Hoems diktning kjennes de som virkelige mennesker av kjøtt og blod. De forelsker seg, de har det vondt, de har det godt, de gifter seg, lærer seg et yrke og reiser langt av sted. Mange må slite for å overleve og drømmer om bedre kår og ei lysere framtid i Amerika.
Forfatteren har selv reist flere ganger til USA for å møte fjerne slektninger, lese gamle brev og gå i sine forfedre og formødres fotefar. Ideen til bokprosjektet har fulgt den nå 72 år gamle forfatteren siden han var i 20-åra. Da han reiste til USA, falt bitene på plass og han skjønte hvordan han kunne skrive sin slektskrønike.
Ei større historie
Selv om Hoems fortellinger er basert på de personlige historiene til folka fra hans eget slektstre, sier de også mye om mange flere. Om de som bodde her og om de som dro. Om de som kommer hit til landet med de samme håpa som mange nordmenn også en gang hadde. Omtrent 800 000 nordmenn utvandret til USA i løpet av et lite århundre fra 1825-1920. Bøkene om familien fra Rekneslia forteller om hva slags land Norge var før forbrukersamfunnet og olja. De sier noe viktig om verdiene nordmenn hadde og hva slags desperasjon og drømmer som drev dem til å reise tvers over Atlanterhavet for å søke etter lykke.
– Alle trur det handlar om at vi alle har slekt i Amerika. Men det er kome tusenvis av bøker om utvandringa som ingen les. Eg meiner at det tar opp eksistensielle problemstillingar som; Skal vi bli eller skal vi dra? Vi har vel alle tenkt, ein eller annan gong i livet: Orkar eg dette livet? Orkar eg denne jobben? Orkar eg denne kvardagen? Dei fleste blir, men for dei som drog den gongen, var det definitivt, sier Edvard Hoem til Oktober Forlags nettmagasin Oktoberjournal.
Slåttekarer, felemakere, præriebønder og jordmødre
Første bok, Slåttekar i himmelen, handler om Knut Hansen Nesje. Han var oldefaren til Edvard Hoem. Nesje bodde i Rekneslia utenfor Molde, der han jobba for en storbonde. Han var enkemann og slåttekar da han møtte og forelska seg i Serianna, et piperøykende kvinnfolk med talent for fisking. Sånt blei det flere barn av. Barna reiste etter hvert fra Rekneslia. Nesje og Serianna blei igjen alene, og de savna dypt barna, spesielt de som havna i USA. Hoems bøker følger også dem. I boka Jordmor på jorda møter vi i tillegg Hoems tippoldemor Martha Kristine Nesje, som etterlot mann og barn hjemme for å bli en av Norges første jordmødre.
I boka Jordmor på jorda møter vi Hoems tippoldemor Martha Kristine Nesje, som etterlot mann og barn hjemme for å bli en av Norges første jordmødre.
–En forfattermester i aksjon
–Slåttekar i himmelen er en studie av en forfattermester i aksjon, skrev kritiker Brynjulf Jung Tjønn i VG.
–Mens oldefaren gjennom årene ble en mester med ljåen, har Edvard Hoem finslipt sitt verktøy som forfatter, nå øser han av fortellertalent og oppsamlet erfaring i en roman som flyter lett og favner vidt, skrev Liv Riiser i Vårt Land.
NRK sammenligner Hoems slektskrønike med Roy Jacobsens romaner fra Helgelandskysten, Lars Myttings Hekneveven, salmer og folkediktning. Kritiker i Dag og tid, Øyvind T. Gulliksen, trekker frem Hoems evne til å gjøre stor litteratur ut av vanlige menneskers skjebner. Her er det snakk om en forfatter som ser hvor vesentlig livet er for hver og enkelt av oss, selv om vi skulle få en liten plass i verden.
–Hoem skriv alltid med stor respekt for dei han skildrar i si eiga slekt, småbønder, slåttekarar og forkynnarar. Han avskriv dei ikkje, han stadfestar dei, skriver Gulliksen.
Sjelden har noen klart å skildre nordmenns blodslit og håp om ei lysere fremtid, slik Edvard Hoem gjør det i romanene om sine forfedre fra Rekneslia utenfor Molde. Nå kan du høre forfatteren selv lese fra bøkene som har gitt ham en stor ny leserskare.
Edvard Hoem leser både vart og stødig. Om hvordan han forestiller seg at forfedrene hans levde og strevde før ham. Han har et sjeldent talent for å lese høyt fra sine egne bøker. Derfor er det noe eget ved å høre ham fortelle om hvor han selv kommer fra.
–Disse bøkene har gitt meg et gjennomslag jeg ikke har hatt på 40 år. Jeg blir lest i alle lag av befolkningen, på alle kanter av landet, sier Hoem i et intervju med Dagsavisen.
Mellom bakkar og berg
Stedene og menneskene kan tidvis kjennes som om de er tatt rett ut av Ivar Aasens Mellom bakkar og berg. Hoems slektskrønike har blitt til seks tjukke bøker som har solgt ut i store opplag, fått overveldende gode kritikker, blitt teateroppsetninger og som også medvirket til at forfatteren mottok Brages hederspris i 2019.
Utgangspunktet var falmede bilder, brev, opptegnelser i kirkebøker og historier om familien som faren til Hoem fortalte gutten sin på sengekanten. Gjennom Edvard Hoems diktning kjennes de som virkelige mennesker av kjøtt og blod. De forelsker seg, de har det vondt, de har det godt, de gifter seg, lærer seg et yrke og reiser langt av sted. Mange må slite for å overleve og drømmer om bedre kår og ei lysere framtid i Amerika.
Forfatteren har selv reist flere ganger til USA for å møte fjerne slektninger, lese gamle brev og gå i sine forfedre og formødres fotefar. Ideen til bokprosjektet har fulgt den nå 72 år gamle forfatteren siden han var i 20-åra. Da han reiste til USA, falt bitene på plass og han skjønte hvordan han kunne skrive sin slektskrønike.
Ei større historie
Selv om Hoems fortellinger er basert på de personlige historiene til folka fra hans eget slektstre, sier de også mye om mange flere. Om de som bodde her og om de som dro. Om de som kommer hit til landet med de samme håpa som mange nordmenn også en gang hadde. Omtrent 800 000 nordmenn utvandret til USA i løpet av et lite århundre fra 1825-1920. Bøkene om familien fra Rekneslia forteller om hva slags land Norge var før forbrukersamfunnet og olja. De sier noe viktig om verdiene nordmenn hadde og hva slags desperasjon og drømmer som drev dem til å reise tvers over Atlanterhavet for å søke etter lykke.
– Alle trur det handlar om at vi alle har slekt i Amerika. Men det er kome tusenvis av bøker om utvandringa som ingen les. Eg meiner at det tar opp eksistensielle problemstillingar som; Skal vi bli eller skal vi dra? Vi har vel alle tenkt, ein eller annan gong i livet: Orkar eg dette livet? Orkar eg denne jobben? Orkar eg denne kvardagen? Dei fleste blir, men for dei som drog den gongen, var det definitivt, sier Edvard Hoem til Oktober Forlags nettmagasin Oktoberjournal.
Slåttekarer, felemakere, præriebønder og jordmødre
Første bok, Slåttekar i himmelen, handler om Knut Hansen Nesje. Han var oldefaren til Edvard Hoem. Nesje bodde i Rekneslia utenfor Molde, der han jobba for en storbonde. Han var enkemann og slåttekar da han møtte og forelska seg i Serianna, et piperøykende kvinnfolk med talent for fisking. Sånt blei det flere barn av. Barna reiste etter hvert fra Rekneslia. Nesje og Serianna blei igjen alene, og de savna dypt barna, spesielt de som havna i USA. Hoems bøker følger også dem. I boka Jordmor på jorda møter vi i tillegg Hoems tippoldemor Martha Kristine Nesje, som etterlot mann og barn hjemme for å bli en av Norges første jordmødre.
–En forfattermester i aksjon
–Slåttekar i himmelen er en studie av en forfattermester i aksjon, skrev kritiker Brynjulf Jung Tjønn i VG.
–Mens oldefaren gjennom årene ble en mester med ljåen, har Edvard Hoem finslipt sitt verktøy som forfatter, nå øser han av fortellertalent og oppsamlet erfaring i en roman som flyter lett og favner vidt, skrev Liv Riiser i Vårt Land.
NRK sammenligner Hoems slektskrønike med Roy Jacobsens romaner fra Helgelandskysten, Lars Myttings Hekneveven, salmer og folkediktning. Kritiker i Dag og tid, Øyvind T. Gulliksen, trekker frem Hoems evne til å gjøre stor litteratur ut av vanlige menneskers skjebner. Her er det snakk om en forfatter som ser hvor vesentlig livet er for hver og enkelt av oss, selv om vi skulle få en liten plass i verden.
–Hoem skriv alltid med stor respekt for dei han skildrar i si eiga slekt, småbønder, slåttekarar og forkynnarar. Han avskriv dei ikkje, han stadfestar dei, skriver Gulliksen.
Skrevet av Kristine Kleppo
Hør alle bøkene i slektskrøniken om familien fra Rekneslia her
Ikke medlem? Prøv Storytel gratis i 14 dager!
Share this:
Like this: