Da hun fikk i oppgave å lese inn selvbiografien til Michelle Obama ble Karin Okkenhaug Seim fylt av ærefrykt. Her forteller hun om hvilken opplevelse det var, men også om hvordan hun takler det når hun skal lese inn en kjærlighetsroman der det går litt vel hett for seg.
Du har lest memoarene til Michelle Obama. Boken er skrevet i førsteperson. Hvordan var det å være hennes stemme?
Det å få lov til å være Michelle Obama sin stemme i Norge var en stor ære. Jeg må si jeg gikk til oppgaven med en anelse ærefrykt. Jeg tenker at som lydbokinnleser har man et stort ansvar. Og da jeg begynte med denne boken, ønsket jeg å være minst mulig i veien mellom lytteren og Michelle Obama. Michelle Obama viser i boken sin mange gode verdier, og det å kunne få være hennes stemme her i Norge og formidle disse, samt hennes interessante historie, syns jeg var spennende, gøy og rett og slett veldig stas.
Endret det synet ditt på henne?
Jeg følte at jeg ble bedre kjent med henne. Vi får komme ganske tett innpå både henne og familien. Jeg syns hun har skrevet boken på en utrolig fin måte der hun forteller sin historie fra hun var barn til hun studerte, og videre til hun møtte Barack Obama, og hennes tid som førstedame. I tillegg har hun mange kloke refleksjoner som jeg er glad for at hun deler. Michelle Obama er personlig, men ikke privat.
Hun skriver veldig godt, synes jeg. Og for meg som innleser, har det mye å si at språket er godt, og for så vidt oversettelsen også. Michelle Obama gjorde virkelig en forskjell som førstedame. Hun utnyttet den posisjonen hun hadde og utrettet mye, spesielt for barn og unge. Hun er opptatt av kostholdet deres, av utdannelse for jenter, og kommer stadig tilbake til dette at «jeg er bra nok». Jeg vil si at gjennom å lese boken har jeg fått enda mer respekt for henne.
Hva er forskjellen mellom å lese inn en slik bok og å lese en romantisk kjærlighetsroman av f.eks. Jojo Moyes?
Når det gjelder å lese inn en sånn type bok, som Michelle Obama sin, tenker jeg nok ekstra mye på det å ikke være i veien for budskapet, og i veien for det hun ønsker å formidle. Når lytterne ser for seg en bestemt person, blir dette ekstra viktig.
Når jeg leser boken på forhånd, danner jeg meg et bilde av hvem hun er, og hvordan hun er. Så prøver jeg å tegne et mest mulig riktig bilde av henne gjennom hvordan jeg leser. I en hvilken som helst roman, blir det jo litt på samme måte, at jeg danner meg et inntrykk av hvordan karakterene er. Men lytterne har jo også sine bilder av de fiktive personene. Og innleserens stemme påvirker hva slags bilde lytteren lager seg.
Når det er sagt, er jeg av de som liker å lese mest mulig naturlig, men man vil jo alltid farge noe. Jeg syns det er spennende med nyanser og liker å bruke de virkemidlene jeg har for å få fram nettopp nyansene. Bittesmå tempoendringer, kanskje for å sette ut en setning, ørsmå pauser for å skape rom, og bruk av mikrofonen for å skape dynamikk. Jo nærmere jeg sitter mikrofonen f.eks., jo varmere blir klangen i stemmen.
Har vi å gjøre med en litt barsk karakter, kan jeg gå litt unna mikrofonen, og bruke litt mindre luft på stemmen for å få den til å høres litt kaldere ut. Sånt syns jeg er gøy. Men vi snakker nyanser her.
Lever du deg inn i det du leser?
Jeg lever meg absolutt inn i det jeg leser. I tillegg til å være godt forberedt på handlingen, hvem som sier hva, hvordan ord skal uttales osv., tror jeg det er ganske viktig å leve seg inn i historien for å gjøre en god jobb. Det er også en av de tingene jeg liker godt med å lese inn lydbøker.
Jeg går inn i studio, forsvinner litt fra alle dagligdagse gjøremål og alt som skjer der ute i verden, og befinner meg i 4 timer, som stort sett en leseøkt består av, i en helt annen verden. Være seg Michelle Obama sitt univers, eller midt inni en roman. Det er et fint sted å være.
Møter du noengang folk som kjenner deg igjen på grunnlag av stemmen din?
Jeg leste live fra scenen en gang og da var det en som kjente igjen stemmen min og kom bort til meg etterpå. Hun hadde hørt alt jeg hadde lest inn. Og da hun til og med spurte om å få ta et bilde med meg, så vet jeg ikke hvem av oss som ble mest glad! Det var veldig hyggelig! Det kan jo være en litt ensom jobb også, og man vet jo ikke helt hvordan lytterne liker det en gjør, så det å få gode tilbakemeldinger betyr mye.
Har det hendt at du har syntes at det er vanskelig å lese inn noe? Enten det er på grunn av temaet eller språket?
Jeg leser alltid bøkene gjennom hjemme før jeg går i studio. Og det er bl.a for å sjekke om det er ord jeg trenger å sjekke uttalen på. Jeg har lest flere lydbøker der handlingen foregår i Frankrike og Italia. Og jeg har måttet lese hele avsnitt på språk jeg ikke kjenner. Når disse utfordringene har dukket opp, har jeg rett og slett kontaktet venner og bekjente som kan språket, og fått de til å lese inn lydfiler for meg. Det er jo litt tidkrevende, men jeg har etter hvert skjønt at det trengs.
Italiensk er ikke så vanskelig å uttale som fransk, og man skjønner etterhvert hvordan språket fungerer. Men på fransk høres jo ordene helt annerledes ut enn de står skrevet! Men du og du så vakre språk! Det har også gjort at jeg har fått lyst til å lære meg både fransk og italiensk.
Blir det f.eks noen gang litt vel hett når du leser inn kjærlighetsscener?
Hehe … Når jeg kommer til et sånt sted, tenker jeg at dette skal i hvert fall ikke sette meg ut! Så da lener jeg meg gjerne litt ekstra nærme mic’en, sakker kanskje tempoet ørlite grann, og prøver å være ekstra intens eller overbevisende, bare for å prøve å overbevise meg selv (og kanskje teknikeren) at dette ikke er noe stress i det hele tatt!
Hva slags bøker liker du selv å lese på fritiden?
Jeg elsker bøker som gjør noe med meg når jeg leser dem. De som gjør meg litt klokere, som utvider horisonten min, eller som berører meg på et eller annet vis. I fjor var min beste leseopplevelse Kjartan Brügger Bjånesøy sin Kjære pappa. Vi er andre menn no. Den handler om når rollene plutselig snur i forhold til foreldre.
Akkurat nå holder jeg på med siste boken i serien til Lars Saabye Christensen, Byens spor [slippes 6/9]. En fantastisk serie! Jeg er veldig glad i norske forfattere som Karl Ove Knausgård, Jan Kjærstad og Edvard Hoem.
Hva driver du med utover det å lese inn lydbøker?
Jeg er sanger og kom med min første soloplate i 2018. I år skal jeg spille inn plate nummer 2 og jeg gleder meg veldig til å gå i studio med noen av landets beste musikere. Jeg lar meg absolutt inspirere av bøker når jeg skriver. En av låtene på min nye plate ble til etter at jeg leste Bjånesøy sin bok i fjor.
Jeg har også kombinert min interesse for musikk og litteratur ved å lese og synge fra scenen. Det har gjerne vært på bokbad av et eller annet slag, der jeg i tillegg til å lese har blitt spurt om å synge. Da har jeg flettet min musikk inn i historien til den romanen jeg leser fra, og latt en av figurene i romanen få være personen jeg synger om, eller jeg har valgt sanger med samme tema som boka. Det har vært utrolig inspirerende og spennende prosesser!
Kan du anbefale en bok på Storytel?
Jeg er nesten ferdig med å høre 1. del av Shantaram av Gregory David Roberts. Den er lest av en svensk innleser som heter Per Juhlin. Den liker jeg veldig godt. Jeg har også begynt på Else går til psykolog, og gleder meg til å høre den ferdig.
Ellers må jeg si det ligger utrolig mye fint ute for barn også. Å høre på lydbøker for barn, og lære seg å skape sine egne bilder, er utrolig positivt. Jeg er veldig takknemlig for alle fine ting som ligger på Storytel, som barna mine har glede av!
BIOGRAFI:
Karin Okkenhaug Seim er musiker og låtskriver, i tillegg til å lese inn lydbøker. Det kan også hende at du har hørt stemmen henne i bakgrunnen når hun har vært korist på store TV-show som Idol eller sammen med artister som Lars Lillo-Stenberg og Knut Anders Sørum.
Da hun fikk i oppgave å lese inn selvbiografien til Michelle Obama ble Karin Okkenhaug Seim fylt av ærefrykt. Her forteller hun om hvilken opplevelse det var, men også om hvordan hun takler det når hun skal lese inn en kjærlighetsroman der det går litt vel hett for seg.
Du har lest memoarene til Michelle Obama. Boken er skrevet i førsteperson. Hvordan var det å være hennes stemme?
Det å få lov til å være Michelle Obama sin stemme i Norge var en stor ære. Jeg må si jeg gikk til oppgaven med en anelse ærefrykt. Jeg tenker at som lydbokinnleser har man et stort ansvar. Og da jeg begynte med denne boken, ønsket jeg å være minst mulig i veien mellom lytteren og Michelle Obama. Michelle Obama viser i boken sin mange gode verdier, og det å kunne få være hennes stemme her i Norge og formidle disse, samt hennes interessante historie, syns jeg var spennende, gøy og rett og slett veldig stas.
Endret det synet ditt på henne?
Jeg følte at jeg ble bedre kjent med henne. Vi får komme ganske tett innpå både henne og familien. Jeg syns hun har skrevet boken på en utrolig fin måte der hun forteller sin historie fra hun var barn til hun studerte, og videre til hun møtte Barack Obama, og hennes tid som førstedame. I tillegg har hun mange kloke refleksjoner som jeg er glad for at hun deler. Michelle Obama er personlig, men ikke privat.
Hun skriver veldig godt, synes jeg. Og for meg som innleser, har det mye å si at språket er godt, og for så vidt oversettelsen også. Michelle Obama gjorde virkelig en forskjell som førstedame. Hun utnyttet den posisjonen hun hadde og utrettet mye, spesielt for barn og unge. Hun er opptatt av kostholdet deres, av utdannelse for jenter, og kommer stadig tilbake til dette at «jeg er bra nok». Jeg vil si at gjennom å lese boken har jeg fått enda mer respekt for henne.
Hva er forskjellen mellom å lese inn en slik bok og å lese en romantisk kjærlighetsroman av f.eks. Jojo Moyes?
Når det gjelder å lese inn en sånn type bok, som Michelle Obama sin, tenker jeg nok ekstra mye på det å ikke være i veien for budskapet, og i veien for det hun ønsker å formidle. Når lytterne ser for seg en bestemt person, blir dette ekstra viktig.
Når jeg leser boken på forhånd, danner jeg meg et bilde av hvem hun er, og hvordan hun er. Så prøver jeg å tegne et mest mulig riktig bilde av henne gjennom hvordan jeg leser. I en hvilken som helst roman, blir det jo litt på samme måte, at jeg danner meg et inntrykk av hvordan karakterene er. Men lytterne har jo også sine bilder av de fiktive personene. Og innleserens stemme påvirker hva slags bilde lytteren lager seg.
Når det er sagt, er jeg av de som liker å lese mest mulig naturlig, men man vil jo alltid farge noe. Jeg syns det er spennende med nyanser og liker å bruke de virkemidlene jeg har for å få fram nettopp nyansene. Bittesmå tempoendringer, kanskje for å sette ut en setning, ørsmå pauser for å skape rom, og bruk av mikrofonen for å skape dynamikk. Jo nærmere jeg sitter mikrofonen f.eks., jo varmere blir klangen i stemmen.
Har vi å gjøre med en litt barsk karakter, kan jeg gå litt unna mikrofonen, og bruke litt mindre luft på stemmen for å få den til å høres litt kaldere ut. Sånt syns jeg er gøy. Men vi snakker nyanser her.
Lever du deg inn i det du leser?
Jeg lever meg absolutt inn i det jeg leser. I tillegg til å være godt forberedt på handlingen, hvem som sier hva, hvordan ord skal uttales osv., tror jeg det er ganske viktig å leve seg inn i historien for å gjøre en god jobb. Det er også en av de tingene jeg liker godt med å lese inn lydbøker.
Jeg går inn i studio, forsvinner litt fra alle dagligdagse gjøremål og alt som skjer der ute i verden, og befinner meg i 4 timer, som stort sett en leseøkt består av, i en helt annen verden. Være seg Michelle Obama sitt univers, eller midt inni en roman. Det er et fint sted å være.
Møter du noengang folk som kjenner deg igjen på grunnlag av stemmen din?
Jeg leste live fra scenen en gang og da var det en som kjente igjen stemmen min og kom bort til meg etterpå. Hun hadde hørt alt jeg hadde lest inn. Og da hun til og med spurte om å få ta et bilde med meg, så vet jeg ikke hvem av oss som ble mest glad! Det var veldig hyggelig! Det kan jo være en litt ensom jobb også, og man vet jo ikke helt hvordan lytterne liker det en gjør, så det å få gode tilbakemeldinger betyr mye.
Har det hendt at du har syntes at det er vanskelig å lese inn noe? Enten det er på grunn av temaet eller språket?
Jeg leser alltid bøkene gjennom hjemme før jeg går i studio. Og det er bl.a for å sjekke om det er ord jeg trenger å sjekke uttalen på. Jeg har lest flere lydbøker der handlingen foregår i Frankrike og Italia. Og jeg har måttet lese hele avsnitt på språk jeg ikke kjenner. Når disse utfordringene har dukket opp, har jeg rett og slett kontaktet venner og bekjente som kan språket, og fått de til å lese inn lydfiler for meg. Det er jo litt tidkrevende, men jeg har etter hvert skjønt at det trengs.
Italiensk er ikke så vanskelig å uttale som fransk, og man skjønner etterhvert hvordan språket fungerer. Men på fransk høres jo ordene helt annerledes ut enn de står skrevet! Men du og du så vakre språk! Det har også gjort at jeg har fått lyst til å lære meg både fransk og italiensk.
Blir det f.eks noen gang litt vel hett når du leser inn kjærlighetsscener?
Hehe … Når jeg kommer til et sånt sted, tenker jeg at dette skal i hvert fall ikke sette meg ut! Så da lener jeg meg gjerne litt ekstra nærme mic’en, sakker kanskje tempoet ørlite grann, og prøver å være ekstra intens eller overbevisende, bare for å prøve å overbevise meg selv (og kanskje teknikeren) at dette ikke er noe stress i det hele tatt!
Hva slags bøker liker du selv å lese på fritiden?
Jeg elsker bøker som gjør noe med meg når jeg leser dem. De som gjør meg litt klokere, som utvider horisonten min, eller som berører meg på et eller annet vis. I fjor var min beste leseopplevelse Kjartan Brügger Bjånesøy sin Kjære pappa. Vi er andre menn no. Den handler om når rollene plutselig snur i forhold til foreldre.
Akkurat nå holder jeg på med siste boken i serien til Lars Saabye Christensen, Byens spor [slippes 6/9]. En fantastisk serie! Jeg er veldig glad i norske forfattere som Karl Ove Knausgård, Jan Kjærstad og Edvard Hoem.
Hva driver du med utover det å lese inn lydbøker?
Jeg er sanger og kom med min første soloplate i 2018. I år skal jeg spille inn plate nummer 2 og jeg gleder meg veldig til å gå i studio med noen av landets beste musikere. Jeg lar meg absolutt inspirere av bøker når jeg skriver. En av låtene på min nye plate ble til etter at jeg leste Bjånesøy sin bok i fjor.
Jeg har også kombinert min interesse for musikk og litteratur ved å lese og synge fra scenen. Det har gjerne vært på bokbad av et eller annet slag, der jeg i tillegg til å lese har blitt spurt om å synge. Da har jeg flettet min musikk inn i historien til den romanen jeg leser fra, og latt en av figurene i romanen få være personen jeg synger om, eller jeg har valgt sanger med samme tema som boka. Det har vært utrolig inspirerende og spennende prosesser!
Kan du anbefale en bok på Storytel?
Jeg er nesten ferdig med å høre 1. del av Shantaram av Gregory David Roberts. Den er lest av en svensk innleser som heter Per Juhlin. Den liker jeg veldig godt. Jeg har også begynt på Else går til psykolog, og gleder meg til å høre den ferdig.
Ellers må jeg si det ligger utrolig mye fint ute for barn også. Å høre på lydbøker for barn, og lære seg å skape sine egne bilder, er utrolig positivt. Jeg er veldig takknemlig for alle fine ting som ligger på Storytel, som barna mine har glede av!
BIOGRAFI:
Karin Okkenhaug Seim er musiker og låtskriver, i tillegg til å lese inn lydbøker. Det kan også hende at du har hørt stemmen henne i bakgrunnen når hun har vært korist på store TV-show som Idol eller sammen med artister som Lars Lillo-Stenberg og Knut Anders Sørum.
Se alle bøkene lest av Karin Okkenhaug Seim.
Share this:
Like this: