Inger Gundersen sin stemme har en viktig plass i norske barnesinn. I fem år har hun vært stemmen til Fantorangen på NRK, og hun har lest inn en bråte med klassiske barnebøker for Storytel. Men hun liker også å utforske grensene for hva som kan bli en lydbok, som da hun takket ja til å lese inn Hvordan lager man en babyav Anna Fiske.
Hvordan ble du stemmeskuespiller? Har det alltid vært et talent, eller er det noe du har utviklet i voksen alder?
– Helt fra jeg var liten har jeg vært fascinert av de som lagde stemmer til tegnefilmer. Jeg var glad i hørespillene på barnetimen og i lydbøker. Per Aabels innlesing av Peter og Ulven var den første kassetten min. Tintin på den svarte øya den første LP´en, Hakkebakkeskogen og Karius og Baktus gikk på repeat, og lenge sovnet jeg til Tor Stokkes innlesing av Den lille prinsen på kassett. Fortelleren gav meg historien på sin måte og det var akkurat sånn de fortalte og la trykk på ordene som ble riktig for meg. Jeg fikk en gang en nyinnspilling av Den lille prinsen, nydelig lest av dyktige Nils Ole Oftebro, men jeg hadde jo hørt Tor Stokke lese den så uendelig mange ganger at det ble umulig for meg å høre den på noen annen måte.
Mange kjenner stemmen til Inger Gundersen fra kjente lydbøker for barn, som serien om Vilma.
Jeg var utrolig glad i Astrid Lindgren og Brødrene Løvehjerte. Den hadde jeg så lyst til å ha på lydbok, så den begynte jeg å spille inn til meg selv for å høre på den om kvelden. Med en mono kassettspiller som opptaksutstyr og meg på 10 år som innleser ble det en produksjon som tok slutt lenge før boka var ferdig innlest.
Etter hvert som jeg ble eldre, kom fasinasjonen for radioteateret. Jeg elsket dramatikken i stemmene, lydkulissene og hvordan det var mulig å lage så tydelige bilder ved hjelp av lyd og stemme.
Selv har jeg alltid vært glad i å bruke stemmen på ulike måter, og glad i å synge. Stemmen har i det hele tatt vært en stor del av meg i jobb og ellers i livet. Jeg visste at det var skuespiller jeg ville bli og drømte om å få dubbe tegnefilmer og å lese inn lydbøker. I 1998 fikk jeg prøve meg på en tegnefilm Den første snøen. For en lykke! Jeg var dødsredd og i ekstase på en gang. På regi hadde jeg Kirsti Grundvig! Vi har jobbet sammen i flere produksjoner etter den første tegnefilmen. Hun har virkelig vært en mentor og lært meg masse om stemmearbeid. Takk Kirsti! Jeg begynte også å lese inn bøker for NLB (Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek) det samme året og husker at jeg ble helt rørt da jeg hørte en av mine helters stemmer borti gangen. Knut Risan i levende live. Han med stemmen! Finnes han på ordentlig, er det mulig? Husker jeg at jeg tenkte.
Barnebøkene om Vilma er en favoritt her hjemme, og før det hadde Karsten og Petra en lang storhetstid. I tillegg har du stemmen til Fantorangen på NRK. Det er jo enormt. Det er nesten til å bli svimmel av når man tenker på hvor viktig stemmen din er i en helt alminnelig barndom. Hva tenker du om det?
– Jeg tenker vel egentlig ikke så mye på det. Men av og til er det jo noen som kjenner igjen stemmen min og forteller at de har vokst opp med en av lydbøkene jeg har lest og vært veldig glad i dem.
Det er veldig rørende og fint å høre når jeg selv vet hvor mye lydbøker og historiefortelling betydde og betyr for meg. Jeg vet samtidig at barn og foreldre kan ha litt ulikt forhold til lydbøker som spilles om og om igjen …
Fantorangen er jeg jo heldig å ha fått spille siden 2018. Jeg har opplevd at barn og ungdom har kjent igjen stemmen. Det hender at de må spørre og sjekke, og når de finner ut at det stemmer blir det ganske så god stemning! Barndomshelten! Det er ikke bare 4-åringene som lar seg begeistre.
Sammen med sin eldste datter Julie Gusrud Gundersen har Inger Gundersen gjengitt Anna Fiskes bildebok Hvordan lager man en babypå lyd.
Du har lest inn noen barnebøker som jeg ville tro det var helt umulig å få til å fungere som lydbok. Som Anna Fiskes Hvordan lager man en baby. Hvordan griper du an en sånn oppgave?
– Det var litt sånn jeg tenkte også. Dette blir ikke lett, så dette må vi gjøre! Denne boken var en utfordring. Det er en fantastisk bok både med tanke på illustrasjoner, tekst og innhold. Sammen med Julie Gusrud Gundersen prøvde jeg å gi bildene lyd. Dette ble et spennende arbeid. Julie lette i lydarkiv og sammen måtte vi bytte ut bilder og tekst med lyder og musikk. Vi var stadig innom valg som måtte forkastes, men det er som om du hører det når du finner den riktige lyden og stemningen.
Det kunne være vi fant en lyd som vi tenkte var riktig, men den måtte kanskje strekkes mer eller virke tyngre eller sprette litt. Det ble sendt mange lydfiler fram og tilbake mellom oss i dette prosjektet. Et utrolig gøy og fint samarbeid med Julie, som for øvrig også er eldste datteren min.
Her er det nok mange foreldre som blir litt svette når de skal gjengi det likefremme språket til Anna Fiske om hva som skjer når voksne mennesker lager babyer. Hadde du noen sånne problemer?
– Det var en utfordrende produksjon fordi det var så mange viktige bilder som måtte omskapes, og av og til måtte vi velge bort noen bilder og situasjoner. Vi måtte finne en rytme og en musikalitet som vi fulgte sammen med teksten. Anna Fiske er god til å skrive, så teksten i seg selv blir god å lese.
Jeg tenker at det alltid er viktig å ta både teksten og lytterne på alvor og formidle og fortelle så ærlig og oppriktig jeg kan. Hvis det er foreldre som kjenner seg litt brydd av å lese for barna om hvordan man lager en baby, så gjør jeg det med glede. Kanskje kan det være noe som foreldre og barn sammen kan lytte på og som kan få fram noen gode samtaler. Det er i så fall veldig fint. Eller så kan de le og fnise litt sammen av alt det flaue, det er jo ikke så dumt det heller. Jeg liker godt bøker som tar meg og lytteren med litt utenfor det politisk korrekte og komfortsonen.
Inger Gundersen har også lest inn flere feelgood-forfattere, som Tracy Rees’ Rosehagen.
I en del barnebøker er tegningene utrolig viktige, og jeg opplever at de kommer til live gjennom måten du gir dem forskjellige stemmer. Replikken blir en slags tegning, og man får et tydelig bilde av hvem som snakker. Hvordan jobber du for å få det til?
– I bøker der det er tegninger så er de med å inspirere meg til valg av stemmer. Er det ikke tegninger så får jeg jo gjerne et bilde i hodet likevel. Jeg har ikke noen klar oppskrift der, men det dukker ofte opp en stemme. Og noen ganger er det mange karakterer med i en historie. Da må jeg også ta noen valg som gjør at det er mulig å holde de litt fra hverandre. Stemmeleie, tempo og rytme. I tillegg så fargelegger jeg litt ekstra i barnebøkene når det er snakk om karakterer som er onde, litt dumme, søte og sinte osv. De får sitt eget liv.
Det høres ut som om du har det gøy på jobb. Jeg blir oppriktig glad når jeg hører deg som Vilma, men du har vel hverdager du også? Hvordan finner du fram til den lekenheten når du jobber?
– Jeg liker veldig godt å lese lydbøker. Og jeg er veldig glad i Vilma-bøkene, så det gjør det jo ekstra gøy å jobbe med dem. Hvis andre også kan glede seg over bøkene jeg har lest inn er jo det ekstra fint.
Jeg liker at det er mange og rare karakterer, og jeg liker at ikke alle er snille og greie hele tiden. Noen bøker er rett og slett en fryd å lese. Jeg er i utgangspunktet veldig glad i å lese barnebøker, der er det rom for å være leken og å ta både handling og karakterer mer ut.
Når du leser inn feelgood-forfattere som Tracy Rees og Milly Johnson, må du tenke på en annen måte enn når du jobber med bøker for barn?
– Det kan være lett å ta med seg litt for voldsomme karakterer inn i disse bøkene fordi jeg jobber mye med barnebøker og dubbing med karikerte stemmer. Jeg prøver å tone ned dette samtidig som jeg må ha variasjoner i stemmen når det er bøker med mye dialog og flere karakterer. Jeg tenker at det skal være en bok jeg selv skal synes det er behagelig å høre på. Ofte er det masse dialog så jeg er nødt til å gi karakterene litt ulik klang i stemmen for at lytteren skal henge med på persongalleriet.
Rosanna Ley er også blant forfatterne Gundersen har lest inn, blant hennes lydbøker er Appelsinlunden.
Jeg hører masse på lydbøker selv og gjør meg jo tanker om hvorfor jeg liker eller ikke liker innlesingen. Av og til blir den for dramatisk, full av smattelyder, leses for høyt eller monotont.
Andre ganger er det en fryd å høre på dyktige innlesere som fargelegger boka akkurat sånn jeg liker det, har et behagelig tempo, stemmeleie, pauser og innlevelse. Det er jo veldig subjektivt hvem man liker å lytte til. Vi innlesere har nok litt vår egen stil som noen liker veldig godt mens andre velger bort. Heldigvis finnes det et hav av ulike stemmer der ute og mange dyktige innlesere.
BIOGRAFI: Inger Gundersens stemme er best kjent som Fantorangen på NRK TV, men hun har en lang karriere som innleser av lydbøker både for barn og voksne. For barn kan vi nevne bøkene om Ludde, Vilma, Karsten og Petra og barnebøker av Anna Fiske. Hun er også en erfaren innleser av feelgood for voksne, blant annet forfattere som Tracy Rees og Milly Johnson.
Inger Gundersen sin stemme har en viktig plass i norske barnesinn. I fem år har hun vært stemmen til Fantorangen på NRK, og hun har lest inn en bråte med klassiske barnebøker for Storytel. Men hun liker også å utforske grensene for hva som kan bli en lydbok, som da hun takket ja til å lese inn Hvordan lager man en baby av Anna Fiske.
Foto: Erika Hebbert
Ikke abonnent? Prøv Storytel gratis i 14 dager!
Hvordan ble du stemmeskuespiller? Har det alltid vært et talent, eller er det noe du har utviklet i voksen alder?
– Helt fra jeg var liten har jeg vært fascinert av de som lagde stemmer til tegnefilmer. Jeg var glad i hørespillene på barnetimen og i lydbøker. Per Aabels innlesing av Peter og Ulven var den første kassetten min. Tintin på den svarte øya den første LP´en, Hakkebakkeskogen og Karius og Baktus gikk på repeat, og lenge sovnet jeg til Tor Stokkes innlesing av Den lille prinsen på kassett. Fortelleren gav meg historien på sin måte og det var akkurat sånn de fortalte og la trykk på ordene som ble riktig for meg. Jeg fikk en gang en nyinnspilling av Den lille prinsen, nydelig lest av dyktige Nils Ole Oftebro, men jeg hadde jo hørt Tor Stokke lese den så uendelig mange ganger at det ble umulig for meg å høre den på noen annen måte.
Jeg var utrolig glad i Astrid Lindgren og Brødrene Løvehjerte. Den hadde jeg så lyst til å ha på lydbok, så den begynte jeg å spille inn til meg selv for å høre på den om kvelden. Med en mono kassettspiller som opptaksutstyr og meg på 10 år som innleser ble det en produksjon som tok slutt lenge før boka var ferdig innlest.
Etter hvert som jeg ble eldre, kom fasinasjonen for radioteateret. Jeg elsket dramatikken i stemmene, lydkulissene og hvordan det var mulig å lage så tydelige bilder ved hjelp av lyd og stemme.
Selv har jeg alltid vært glad i å bruke stemmen på ulike måter, og glad i å synge. Stemmen har i det hele tatt vært en stor del av meg i jobb og ellers i livet. Jeg visste at det var skuespiller jeg ville bli og drømte om å få dubbe tegnefilmer og å lese inn lydbøker. I 1998 fikk jeg prøve meg på en tegnefilm Den første snøen. For en lykke! Jeg var dødsredd og i ekstase på en gang. På regi hadde jeg Kirsti Grundvig! Vi har jobbet sammen i flere produksjoner etter den første tegnefilmen. Hun har virkelig vært en mentor og lært meg masse om stemmearbeid. Takk Kirsti! Jeg begynte også å lese inn bøker for NLB (Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek) det samme året og husker at jeg ble helt rørt da jeg hørte en av mine helters stemmer borti gangen. Knut Risan i levende live. Han med stemmen! Finnes han på ordentlig, er det mulig? Husker jeg at jeg tenkte.
Barnebøkene om Vilma er en favoritt her hjemme, og før det hadde Karsten og Petra en lang storhetstid. I tillegg har du stemmen til Fantorangen på NRK. Det er jo enormt. Det er nesten til å bli svimmel av når man tenker på hvor viktig stemmen din er i en helt alminnelig barndom. Hva tenker du om det?
– Jeg tenker vel egentlig ikke så mye på det. Men av og til er det jo noen som kjenner igjen stemmen min og forteller at de har vokst opp med en av lydbøkene jeg har lest og vært veldig glad i dem.
Det er veldig rørende og fint å høre når jeg selv vet hvor mye lydbøker og historiefortelling betydde og betyr for meg. Jeg vet samtidig at barn og foreldre kan ha litt ulikt forhold til lydbøker som spilles om og om igjen …
Fantorangen er jeg jo heldig å ha fått spille siden 2018. Jeg har opplevd at barn og ungdom har kjent igjen stemmen. Det hender at de må spørre og sjekke, og når de finner ut at det stemmer blir det ganske så god stemning! Barndomshelten! Det er ikke bare 4-åringene som lar seg begeistre.
Du har lest inn noen barnebøker som jeg ville tro det var helt umulig å få til å fungere som lydbok. Som Anna Fiskes Hvordan lager man en baby. Hvordan griper du an en sånn oppgave?
– Det var litt sånn jeg tenkte også. Dette blir ikke lett, så dette må vi gjøre! Denne boken var en utfordring. Det er en fantastisk bok både med tanke på illustrasjoner, tekst og innhold. Sammen med Julie Gusrud Gundersen prøvde jeg å gi bildene lyd. Dette ble et spennende arbeid. Julie lette i lydarkiv og sammen måtte vi bytte ut bilder og tekst med lyder og musikk. Vi var stadig innom valg som måtte forkastes, men det er som om du hører det når du finner den riktige lyden og stemningen.
Det kunne være vi fant en lyd som vi tenkte var riktig, men den måtte kanskje strekkes mer eller virke tyngre eller sprette litt. Det ble sendt mange lydfiler fram og tilbake mellom oss i dette prosjektet. Et utrolig gøy og fint samarbeid med Julie, som for øvrig også er eldste datteren min.
Her er det nok mange foreldre som blir litt svette når de skal gjengi det likefremme språket til Anna Fiske om hva som skjer når voksne mennesker lager babyer. Hadde du noen sånne problemer?
– Det var en utfordrende produksjon fordi det var så mange viktige bilder som måtte omskapes, og av og til måtte vi velge bort noen bilder og situasjoner. Vi måtte finne en rytme og en musikalitet som vi fulgte sammen med teksten. Anna Fiske er god til å skrive, så teksten i seg selv blir god å lese.
Jeg tenker at det alltid er viktig å ta både teksten og lytterne på alvor og formidle og fortelle så ærlig og oppriktig jeg kan. Hvis det er foreldre som kjenner seg litt brydd av å lese for barna om hvordan man lager en baby, så gjør jeg det med glede. Kanskje kan det være noe som foreldre og barn sammen kan lytte på og som kan få fram noen gode samtaler. Det er i så fall veldig fint. Eller så kan de le og fnise litt sammen av alt det flaue, det er jo ikke så dumt det heller. Jeg liker godt bøker som tar meg og lytteren med litt utenfor det politisk korrekte og komfortsonen.
I en del barnebøker er tegningene utrolig viktige, og jeg opplever at de kommer til live gjennom måten du gir dem forskjellige stemmer. Replikken blir en slags tegning, og man får et tydelig bilde av hvem som snakker. Hvordan jobber du for å få det til?
– I bøker der det er tegninger så er de med å inspirere meg til valg av stemmer. Er det ikke tegninger så får jeg jo gjerne et bilde i hodet likevel. Jeg har ikke noen klar oppskrift der, men det dukker ofte opp en stemme. Og noen ganger er det mange karakterer med i en historie. Da må jeg også ta noen valg som gjør at det er mulig å holde de litt fra hverandre. Stemmeleie, tempo og rytme. I tillegg så fargelegger jeg litt ekstra i barnebøkene når det er snakk om karakterer som er onde, litt dumme, søte og sinte osv. De får sitt eget liv.
Det høres ut som om du har det gøy på jobb. Jeg blir oppriktig glad når jeg hører deg som Vilma, men du har vel hverdager du også? Hvordan finner du fram til den lekenheten når du jobber?
– Jeg liker veldig godt å lese lydbøker. Og jeg er veldig glad i Vilma-bøkene, så det gjør det jo ekstra gøy å jobbe med dem. Hvis andre også kan glede seg over bøkene jeg har lest inn er jo det ekstra fint.
Jeg liker at det er mange og rare karakterer, og jeg liker at ikke alle er snille og greie hele tiden. Noen bøker er rett og slett en fryd å lese. Jeg er i utgangspunktet veldig glad i å lese barnebøker, der er det rom for å være leken og å ta både handling og karakterer mer ut.
Når du leser inn feelgood-forfattere som Tracy Rees og Milly Johnson, må du tenke på en annen måte enn når du jobber med bøker for barn?
– Det kan være lett å ta med seg litt for voldsomme karakterer inn i disse bøkene fordi jeg jobber mye med barnebøker og dubbing med karikerte stemmer. Jeg prøver å tone ned dette samtidig som jeg må ha variasjoner i stemmen når det er bøker med mye dialog og flere karakterer. Jeg tenker at det skal være en bok jeg selv skal synes det er behagelig å høre på. Ofte er det masse dialog så jeg er nødt til å gi karakterene litt ulik klang i stemmen for at lytteren skal henge med på persongalleriet.
Jeg hører masse på lydbøker selv og gjør meg jo tanker om hvorfor jeg liker eller ikke liker innlesingen. Av og til blir den for dramatisk, full av smattelyder, leses for høyt eller monotont.
Andre ganger er det en fryd å høre på dyktige innlesere som fargelegger boka akkurat sånn jeg liker det, har et behagelig tempo, stemmeleie, pauser og innlevelse. Det er jo veldig subjektivt hvem man liker å lytte til. Vi innlesere har nok litt vår egen stil som noen liker veldig godt mens andre velger bort. Heldigvis finnes det et hav av ulike stemmer der ute og mange dyktige innlesere.
Hva slags bøker liker du selv å lese?
– Som oftest lytter jeg til lydbøker. Noen av de jeg liker godt å lese er Erlend Loe, Agnes Ravatn, Helga Flatland og Trude Marstein. I tillegg liker jeg krim av blant annet av Hjorth & Rosenfeldt, Stefan Ahnhem, Anne Holt og Karin Fossum.
Kan du anbefale en lydbok i Storytel?
– Agnes Ravatn Veke 53, Kjartan Brügger Bjånesøy Kjære Pappa, Erlend Loe Dyrene i Afrika og Abid Raja Min skyld.
BIOGRAFI:
Inger Gundersens stemme er best kjent som Fantorangen på NRK TV, men hun har en lang karriere som innleser av lydbøker både for barn og voksne. For barn kan vi nevne bøkene om Ludde, Vilma, Karsten og Petra og barnebøker av Anna Fiske. Hun er også en erfaren innleser av feelgood for voksne, blant annet forfattere som Tracy Rees og Milly Johnson.
Skrevet av Kristine Kleppo
Les også intervjuene med de siste månedenes innlesere; Håvard Bakke, Lasse Lindtner, Nils Nordberg, Kirsti Grundvig, Duc Mai-The, Bodil Vidnes-Kopperud, Kristine Rui Slettebakken og Nina Woxholtt.
Ikke medlem? Prøv Storytel gratis i 14 dager!
Share this:
Like this: