I 2022 er det elleve år siden de grusomme terrorangrepene på regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011. Dette er en oversikt over lydbøkene om emnet som er tilgjengelige i Storytel, og som kan gi nye perspektiver på terroren, og konsekvensene den har hatt.
Det var ikke en fremmed terroristgruppe som sto bak det største angrepet på Norge i fredstid, men en ung mann fra Oslo. Siden 22. juli 2011 har Norge prøvd å forstå hva som drev massedrapsmannen. Gjennom et unikt kildemateriale har Åsne Seierstad funnet en gutt og en mann som i mange år strevde med å finne sin plass innenfor samfunnets rammer, men som endte med å bryte dem på det mest brutale vis. Dette er også en fortelling om dem som ble berørt.
I 2011 drar 17 år gamle Cathrine og søsteren Elisabeth sammen til Utøya for å oppleve vennskap og samhold og å drømme om fremtiden. De første dagene er fylt med latter og glede, men så skjer det utenkelige – og bare én av søstrene kommer hjem igjen. Ti år har gått siden dagene på Utøya. Dette er Cathrines historie om tiden før, under og etter hendelsene som endret både henne og Norge for alltid. Det er en historie om sorg, håp og om en ny fremtid – og om å gå fra å være en som overlever til å være en som lever.
Mariangela Di Fiore og Cathrine Trønnes Lie fikk Brageprisen for denne boka.
Dette er historien til Utøyas naboer og deres beretninger om hvordan de opplevde 22. juli 2011. Det er vitneskildringer fra menneskene som var på stedet, som utførte livreddende arbeid mens politi og hjelpepersonale ventet. I en sterk, men sober fremstilling gir Anne-Britt Harsem stemme til deres historier. Hun lar de fortelle hva som skjedde 22. juli, om tiden etter og hvordan det har endret deres liv. Flere har mottatt medaljen for «edel dåd». Dette er historier som ikke har vært framme i offentligheten tidligere.
Utøyakortet av Snorre Valen Lest av Trygve Ramnefjell
Utøyakortet er et personlig og politisk anklageskrift mot den norske offentlighetens manglende evne til å ta tak i de ubehagelige følgene av 22. juli. Og en appell om å gjøre det bedre i årene som kommer. “22. juli er ikke et ess AUF har i ermet. Det er trumfkortet alle vi andre kan spille ut mot dem, så vi selv kan leve videre i illusjonen om at alt er som før.” Snorre Valen går tilbake til høsten 2011 og de første, kaotiske og mislykkede forsøkene på en politisk debatt om 22. juli. Han tar et oppgjør med den kalde skulderen AUF møtte så snart de begynte å snakke om politikk, og med naiviteten vi utviser i møte med vår tids ytre høyre.
I 2011 var Tonje Brenna 23 år og generalsekretær i AUF. Hun brukte all sin tid på politisk arbeid, menneskene i organisasjonen – og på å forberede sommerleiren på Utøya. I denne åpne og tankevekkende boka forteller hun om dagene og årene etter terroren. Det er en sterk øyenvitneskildring om hva som skjedde den dagen. Hvordan det var å stå i den offentlige sorgen etterpå, om ansvaret og motsetningene. Om å bli voksen, få egne barn og se ting med andre øyne. Og ikke minst: Om å få tid og plass til å tenke som seg selv, et enkeltmenneske – uten å representere en hel gruppe av de overlevende. Ti år etter setter Tonje Brenna sammen bruddstykker av minner, hendelser og erfaringer til en historie som stadig må fortelles om igjen. Til barn som nettopp har begynt på skolen, som ikke var født i 2011. Til ungdom, som var barn den gangen, som husker hendelsen gjennom foreldrenes reaksjoner. Til voksne som ikke vet hvordan de skal snakke om 22. juli.
Da norske spesialstyrker pågrep Anders Behring Breivik på Utøya litt før halv sju 22. juli 2011, var terrorangrepet over. Men for tusenvis av overlevende, etterlatte og pårørende var dette bare starten på marerittet. De unge som overlevde Utøya hadde hele voksenlivet foran seg – hvordan har de det i dag? Flere sliter med fysiske plager, noen har utviklet posttraumatiske stresslidelser. Mange har sluttet totalt med politikk, andre har blitt desto mer engasjerte. I boka Ingen fred å finne følger vi en rekke personer gjennom de ti årene som er gått siden 22. juli og deres historier avdekker hvilke ringvirkninger terror har på mennesker og samfunn Har ofrene fra Utøya og Regjeringskvartalet fått den hjelpen de trengte? Har vi som samfunn egentlig tatt et oppgjør med idelogien til terroristen?
Ingen mann er en øy gir oss et unikt innblikk i hvordan den konfliktfylte prosessen av å ta øya tilbake har vært for tusenvis av etterlatte, pårørende og overlevende, med en liten øy i Tyrifjorden i sentrum. I dag er Utøya, med daglig leder Jørgen Watne Frydnes i spissen, i toppsjiktet av historieformidlingssteder i verden.
Terrorangrepet 22. juli 2011 traff nasjonen og det store fellesskapet, men det var også rettet direkte mot en politisk bevegelse: Målet var å ramme Arbeiderpartiet og AUF. Med nye og ukjente kilder gir Hallvard Notaker leseren et unikt innblikk i Arbeiderpartiets håndtering av 22. juli, fra takplatene ramlet og vindusrutene singlet på Youngstorget og drapene tok til på Utøya, gjennom rosetog og taler og videre til Gjørv-kommisjonen, rettssaken og debattene om minnesteder og om Utøyas fremtid. Ungdommer, lokale medlemmer og partiets tillitsvalgte ble stilt på prøver som ingen kunne ha sett for seg.
Utøya, 22. juli 2011: En mann i politiuniform sikter på Adrian Pracon med et gevær. I et par lange sekunder venter AUF-eren på skuddet som skal ende livet hans. Så senker mannen våpenet sitt, snur seg og går. Adrian fikk leve der andre nådeløst ble nektet. Han spilte død blant de drepte og ble skutt da gjerningsmannen senere vendte tilbake. Møtet mellom 21-åringen fra Skien og den falske politimannen er møtet mellom to viljer. En som akkurat har meldt seg inn i fellesskapet, og en som har viet ti år av livet til et brutalt angrep på det. Dette er Adrians fortelling.
De berørte av terroren den 22. juli kom fra hele Norge, landet som geografisk er så stort og variert, men som samtidig utgjør et så lite samfunn, med kort avstand fra menneske til menneske. Erika Fatland har reist fra Longyearbyen i nord til Mandal i sør for å møte overlevende, berørte og etterlatte. Hun lar dem fortelle om sine opplevelser den 22. juli og alle dagene etterpå og tegner det større bildet av et fredelig land som brått stod overfor sin største nasjonale krise og tragedie etter 2. verdenskrig. I tillegg utvider Fatland perspektivet ved å se hendelsen i sammenheng med lignende tragedier internasjonalt. Boka tar oss med til Oklahoma og San Francisco i USA, Beslan i Kaukasus, Winnenden i Sør-Tyskland og Valletta på Malta. Gjennom samtaler med så vel etterforskere som politiske ekstremister føres vi inn i det mentale landskapet der gjerningsmenn av typen «ensomme ulver» holder til.
Et kvart liv av Hans Olav Lahlum Lest av Hilde Grythe
Historikeren Hans Olav Lahlum er kjent for å skrive om Arbeiderpartiets høvdinger. I Et kvart liv skriver han om ungdomspolitikeren som aldri fikk sjansen til å nå like langt. Håvard Vederhus var bare 21 år gammel da han ble drept på Utøya. Mange hadde store forventninger til Håvard, skrev AUF leder Eskil Pedersen og statsminister Jens Stoltenberg i sine minneord. Han var leder av Oslo AUF og en av våre mest lovende politikerspirer. I 2009 ble han utnevnt som en av VG Helgs ‘Nyttårstalenter’. Biografien hans handler om et stort politisk talent, et sammensatt menneske og et ekstraordinært engasjement, men samtidig også om den store tragedien 22. juli og den vanskelige veien videre.
Skydekket over Utøya er så lavt at det presser svakt ubehagelig mot hodene som stikker ut av teltene om morgenen. Noen ungdommer har sovet urolig på grunn av regnet, mens andre har snakket politikk og kjærlighet gjennom brorparten av natta. Men alle våkner med gode minner fra gårsdagens Datarock-konsert, som ble avsluttet med 1980-tallshiten ‘I’ve had the time of my life’. Samtidig våkner regjeringskvartalet i Oslo til liv. Resepsjonsvakten Hanne Gro Lille-Mæhlum er akkurat kommet på jobb i Grubbegata. I nabobygget henter journalist Oda Faremo Lindholm seg en kopp kaffe før ukas siste morgenmøte. Jusstudenten Eivind Thoresen, som har sommerjobb i OBOS, ser fram til en helg i Stavanger med kjæresten. På Skøyen står en 32-åring opp i sin mors leilighet. Han spiser frokost og forbereder dagens gjøremål. Selv om sola ikke skinner er en litterær reportasjebok. Forfatteren Stian Bromark leverer et innsiktsfullt portrett av den mørkeste dagen i det moderne Norges historie.
Marit Trønnes hadde to døtre på Utøya i 2011. Kun en overlevde. Dette er en mors beretning om livet før og etter at tragedien rammet dem.
22. juli 2011 er to søstre på Utøya. Cathrine ser søsteren Elisabeth stå i vinduet i kafébygget etter at de har hørt om bomben i Oslo. De smiler til hverandre og gir hverandre tommel opp. Cathrine går mot teltplassen. Så begynner skytingen. Cathrine blir skutt, men overlever. Elisabeth kommer aldri levende fra øya. Mamma Marit er på ferie da det skjer. Dette er en sterk fortelling om hvordan en rammet familie har opplevd livet etter terroren, og en bok som belyser hvordan storsamfunnet har stilt opp i denne krevende tiden.
Vilde har få venner, og sliter fordi moren er rammet av en genetisk sykdom. Et av få lyspunkter er kjærligheten til Stig. For å støtte Vilde, velger han å ikke reise til Utøya i 2011. Beslutningen fører først til lettelse. Men overlevelsesskylden tærer på ham. Er de i stand til å finne frem til hverandre igjen? Resten av dagene vil drukne i fjorden er en intens roman om å forsere store hindre.
I 2022 er det elleve år siden de grusomme terrorangrepene på regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011. Dette er en oversikt over lydbøkene om emnet som er tilgjengelige i Storytel, og som kan gi nye perspektiver på terroren, og konsekvensene den har hatt.
En av oss – En fortelling om Norge
av Åsne Seierstad
Lest av Ane Dahl Torp
Det var ikke en fremmed terroristgruppe som sto bak det største angrepet på Norge i fredstid, men en ung mann fra Oslo. Siden 22. juli 2011 har Norge prøvd å forstå hva som drev massedrapsmannen. Gjennom et unikt kildemateriale har Åsne Seierstad funnet en gutt og en mann som i mange år strevde med å finne sin plass innenfor samfunnets rammer, men som endte med å bryte dem på det mest brutale vis. Dette er også en fortelling om dem som ble berørt.
Søstre – Min historie etter Utøya
av Mariangela Di Fiore og Cathrine Trønnes Lie
Lest av Mariangela Di Fiore
I 2011 drar 17 år gamle Cathrine og søsteren Elisabeth sammen til Utøya for å oppleve vennskap og samhold og å drømme om fremtiden. De første dagene er fylt med latter og glede, men så skjer det utenkelige – og bare én av søstrene kommer hjem igjen. Ti år har gått siden dagene på Utøya. Dette er Cathrines historie om tiden før, under og etter hendelsene som endret både henne og Norge for alltid. Det er en historie om sorg, håp og om en ny fremtid – og om å gå fra å være en som overlever til å være en som lever.
Mariangela Di Fiore og Cathrine Trønnes Lie fikk Brageprisen for denne boka.
Naboene – 22. juli og tiden etter
av Anne-Britt Harsem
Lest av Anders T. Andersen
Dette er historien til Utøyas naboer og deres beretninger om hvordan de opplevde 22. juli 2011. Det er vitneskildringer fra menneskene som var på stedet, som utførte livreddende arbeid mens politi og hjelpepersonale ventet. I en sterk, men sober fremstilling gir Anne-Britt Harsem stemme til deres historier. Hun lar de fortelle hva som skjedde 22. juli, om tiden etter og hvordan det har endret deres liv. Flere har mottatt medaljen for «edel dåd». Dette er historier som ikke har vært framme i offentligheten tidligere.
Utøyakortet
av Snorre Valen
Lest av Trygve Ramnefjell
Utøyakortet er et personlig og politisk anklageskrift mot den norske offentlighetens manglende evne til å ta tak i de ubehagelige følgene av 22. juli. Og en appell om å gjøre det bedre i årene som kommer. “22. juli er ikke et ess AUF har i ermet. Det er trumfkortet alle vi andre kan spille ut mot dem, så vi selv kan leve videre i illusjonen om at alt er som før.” Snorre Valen går tilbake til høsten 2011 og de første, kaotiske og mislykkede forsøkene på en politisk debatt om 22. juli. Han tar et oppgjør med den kalde skulderen AUF møtte så snart de begynte å snakke om politikk, og med naiviteten vi utviser i møte med vår tids ytre høyre.
22. juli og alle dagene etterpå
av Tonje Brenna
Lest av forfatteren
I 2011 var Tonje Brenna 23 år og generalsekretær i AUF. Hun brukte all sin tid på politisk arbeid, menneskene i organisasjonen – og på å forberede sommerleiren på Utøya. I denne åpne og tankevekkende boka forteller hun om dagene og årene etter terroren. Det er en sterk øyenvitneskildring om hva som skjedde den dagen. Hvordan det var å stå i den offentlige sorgen etterpå, om ansvaret og motsetningene. Om å bli voksen, få egne barn og se ting med andre øyne. Og ikke minst: Om å få tid og plass til å tenke som seg selv, et enkeltmenneske – uten å representere en hel gruppe av de overlevende. Ti år etter setter Tonje Brenna sammen bruddstykker av minner, hendelser og erfaringer til en historie som stadig må fortelles om igjen. Til barn som nettopp har begynt på skolen, som ikke var født i 2011. Til ungdom, som var barn den gangen, som husker hendelsen gjennom foreldrenes reaksjoner. Til voksne som ikke vet hvordan de skal snakke om 22. juli.
Ingen fred å finne
av Stian Bromark
Lest av Preben Olram
Da norske spesialstyrker pågrep Anders Behring Breivik på Utøya litt før halv sju 22. juli 2011, var terrorangrepet over. Men for tusenvis av overlevende, etterlatte og pårørende var dette bare starten på marerittet. De unge som overlevde Utøya hadde hele voksenlivet foran seg – hvordan har de det i dag? Flere sliter med fysiske plager, noen har utviklet posttraumatiske stresslidelser. Mange har sluttet totalt med politikk, andre har blitt desto mer engasjerte. I boka Ingen fred å finne følger vi en rekke personer gjennom de ti årene som er gått siden 22. juli og deres historier avdekker hvilke ringvirkninger terror har på mennesker og samfunn Har ofrene fra Utøya og Regjeringskvartalet fått den hjelpen de trengte? Har vi som samfunn egentlig tatt et oppgjør med idelogien til terroristen?
Ingen mann er en øy
av Jørgen Watne Frydnes
Lest av Preben Olram
Ingen mann er en øy gir oss et unikt innblikk i hvordan den konfliktfylte prosessen av å ta øya tilbake har vært for tusenvis av etterlatte, pårørende og overlevende, med en liten øy i Tyrifjorden i sentrum. I dag er Utøya, med daglig leder Jørgen Watne Frydnes i spissen, i toppsjiktet av historieformidlingssteder i verden.
Arbeiderpartiet og 22. juli
av Hallvard Notaker
Lest av Per Andreas Tønder
Terrorangrepet 22. juli 2011 traff nasjonen og det store fellesskapet, men det var også rettet direkte mot en politisk bevegelse: Målet var å ramme Arbeiderpartiet og AUF. Med nye og ukjente kilder gir Hallvard Notaker leseren et unikt innblikk i Arbeiderpartiets håndtering av 22. juli, fra takplatene ramlet og vindusrutene singlet på Youngstorget og drapene tok til på Utøya, gjennom rosetog og taler og videre til Gjørv-kommisjonen, rettssaken og debattene om minnesteder og om Utøyas fremtid. Ungdommer, lokale medlemmer og partiets tillitsvalgte ble stilt på prøver som ingen kunne ha sett for seg.
Hjertet mot steinen
av Adrian Pracon
Lest av Sigurd Myhre
Utøya, 22. juli 2011: En mann i politiuniform sikter på Adrian Pracon med et gevær. I et par lange sekunder venter AUF-eren på skuddet som skal ende livet hans. Så senker mannen våpenet sitt, snur seg og går. Adrian fikk leve der andre nådeløst ble nektet. Han spilte død blant de drepte og ble skutt da gjerningsmannen senere vendte tilbake. Møtet mellom 21-åringen fra Skien og den falske politimannen er møtet mellom to viljer. En som akkurat har meldt seg inn i fellesskapet, og en som har viet ti år av livet til et brutalt angrep på det. Dette er Adrians fortelling.
Året uten sommer
av Erika Fatland
Lest av Camilla Belsvik
De berørte av terroren den 22. juli kom fra hele Norge, landet som geografisk er så stort og variert, men som samtidig utgjør et så lite samfunn, med kort avstand fra menneske til menneske. Erika Fatland har reist fra Longyearbyen i nord til Mandal i sør for å møte overlevende, berørte og etterlatte. Hun lar dem fortelle om sine opplevelser den 22. juli og alle dagene etterpå og tegner det større bildet av et fredelig land som brått stod overfor sin største nasjonale krise og tragedie etter 2. verdenskrig. I tillegg utvider Fatland perspektivet ved å se hendelsen i sammenheng med lignende tragedier internasjonalt. Boka tar oss med til Oklahoma og San Francisco i USA, Beslan i Kaukasus, Winnenden i Sør-Tyskland og Valletta på Malta. Gjennom samtaler med så vel etterforskere som politiske ekstremister føres vi inn i det mentale landskapet der gjerningsmenn av typen «ensomme ulver» holder til.
Et kvart liv
av Hans Olav Lahlum
Lest av Hilde Grythe
Historikeren Hans Olav Lahlum er kjent for å skrive om Arbeiderpartiets høvdinger. I Et kvart liv skriver han om ungdomspolitikeren som aldri fikk sjansen til å nå like langt. Håvard Vederhus var bare 21 år gammel da han ble drept på Utøya. Mange hadde store forventninger til Håvard, skrev AUF leder Eskil Pedersen og statsminister Jens Stoltenberg i sine minneord. Han var leder av Oslo AUF og en av våre mest lovende politikerspirer. I 2009 ble han utnevnt som en av VG Helgs ‘Nyttårstalenter’. Biografien hans handler om et stort politisk talent, et sammensatt menneske og et ekstraordinært engasjement, men samtidig også om den store tragedien 22. juli og den vanskelige veien videre.
Selv om sola ikke skinner
av Stian Bromark
Lest av Marit Christensen
Skydekket over Utøya er så lavt at det presser svakt ubehagelig mot hodene som stikker ut av teltene om morgenen. Noen ungdommer har sovet urolig på grunn av regnet, mens andre har snakket politikk og kjærlighet gjennom brorparten av natta. Men alle våkner med gode minner fra gårsdagens Datarock-konsert, som ble avsluttet med 1980-tallshiten ‘I’ve had the time of my life’. Samtidig våkner regjeringskvartalet i Oslo til liv. Resepsjonsvakten Hanne Gro Lille-Mæhlum er akkurat kommet på jobb i Grubbegata. I nabobygget henter journalist Oda Faremo Lindholm seg en kopp kaffe før ukas siste morgenmøte. Jusstudenten Eivind Thoresen, som har sommerjobb i OBOS, ser fram til en helg i Stavanger med kjæresten. På Skøyen står en 32-åring opp i sin mors leilighet. Han spiser frokost og forbereder dagens gjøremål. Selv om sola ikke skinner er en litterær reportasjebok. Forfatteren Stian Bromark leverer et innsiktsfullt portrett av den mørkeste dagen i det moderne Norges historie.
Og det var kjærlighet
av Heidi Pettersen og Marit Trønnes
Lest av Nina Woxholtt
Marit Trønnes hadde to døtre på Utøya i 2011. Kun en overlevde. Dette er en mors beretning om livet før og etter at tragedien rammet dem.
22. juli 2011 er to søstre på Utøya. Cathrine ser søsteren Elisabeth stå i vinduet i kafébygget etter at de har hørt om bomben i Oslo. De smiler til hverandre og gir hverandre tommel opp. Cathrine går mot teltplassen. Så begynner skytingen. Cathrine blir skutt, men overlever. Elisabeth kommer aldri levende fra øya. Mamma Marit er på ferie da det skjer. Dette er en sterk fortelling om hvordan en rammet familie har opplevd livet etter terroren, og en bok som belyser hvordan storsamfunnet har stilt opp i denne krevende tiden.
Resten av dagene vil drukne i fjorden
av Rune Salvesen
Lest av Eili Harboe
Vilde har få venner, og sliter fordi moren er rammet av en genetisk sykdom. Et av få lyspunkter er kjærligheten til Stig. For å støtte Vilde, velger han å ikke reise til Utøya i 2011. Beslutningen fører først til lettelse. Men overlevelsesskylden tærer på ham. Er de i stand til å finne frem til hverandre igjen? Resten av dagene vil drukne i fjorden er en intens roman om å forsere store hindre.
Ikke abonnent? Prøv Storytel gratis i 14 dager!
Share this:
Like this: