Kristine Rui Slettebakken er skuespiller, teatepedagog og Bragepris-nominert barnebokforfatter. Hun forteller at det å være skuespiller og forfatter har mange likheter, og at det er mye å lære om å skrive av å lese inn lydbøker. På Storytel kan du høre Kristine Rui Slettebakken lese blant annet bøkene til Sarah Jio, Kelly Rimmer, S.J. Bolton og Anna Grue. Møt henne her som månedens innleser.
Du ble i høst nominert til en Bragepris for beste barne- og ungdomsbok, men du begynte å lese inn bøker i kraft av din profesjon som skuespiller. Hvordan har det vært å gå fra skuespilleryrket til forfatteryrket?
Det har vært overraskende mye av det samme. Jeg tenker nok litt som skuespiller når jeg skriver, både når det kommer til å lage scener, utvikle karakterer og skrive dialoger.
Jeg ble skuespiller fordi jeg er glad i å fortelle historier og forestille meg at jeg er noen andre. Det er det samme jeg gjør som forfatter. I de to bøkene jeg har skrevet er det førsteperson-forteller. Å skrive med en jeg-forteller likner mye på det å skape og gestalte en karakter. Jeg forestiller meg og «går inn i» Frida på 11 år når jeg skriver. Ellers hadde jeg kanskje ikke klart det.
Lærer du noe om å skrive av å lese inn bøker?
Ja, det tror jeg. Jeg blir i hvert fall ganske bevisst på flyt og musikalitet i teksten, og hva jeg mener er et godt språk. Men også om karakterutvikling og oppbygging av historier.
Mange kjenner Kristine Rui Slettebakkens stemme fra Anna Grues spennende krimserie om Dan Sommerdahl. Dypt å falle er den første av syv lydbøker i serien.
Har synet ditt på litteratur og jobben som innleser forandret seg etter at du selv begynte å skrive?
Jeg har alltid likt å skrive og vært opptatt av litteratur og lesing, så jeg er litt usikker på hva som kom først. Jeg vil kanskje heller si at synet mitt på skriving har forandret seg etter at jeg begynte å lese inn lydbøker. Underveis i skriveprosessen leser jeg jevnlig teksten høyt. Bevisstheten om hvordan det høres ut er viktig for meg. Høytlesing kan avsløre mye i en tekst. Som innleser er jeg opptatt av å yte respekt til teksten og jobber for å forstå hva forfatteren vil med boka. Dette har ikke blitt noe mindre etter at jeg har gitt ut bok selv. Hver setning er jo gjennomtenkt, og jeg har et klart ønske om hvordan det skal høres ut. Sånn er det nok med de fleste forfattere.
Kan du fortelle om noe av det du har lest inn i det siste?
For en stund siden leste jeg inn en bok som heter Morsmelk, av latviske Nora Ikstena. Den gjorde inntrykk på mange måter. En interessant og rørende bok, både politisk og mellommenneskelig. Dessuten hadde den flere latviske og russiske ord som jeg måtte lære meg uttalen på, blant annet et helt dikt på russisk. Det var ikke lett. Heldigvis fikk jeg hjelp av to som kunne språket. Ellers kan jeg nevne en bok som har kommet i Storytel og som jeg hadde stor glede av å lese inn, mye fordi den var spennende, nesten litt skummel: Minneskogenav Sam Lloyd.
Lever du deg inn i det du leser?
Ja. Både når jeg forbereder boka og sitter i studio. Jeg kan bli ganske involvert i historiene og karakterene, så innimellom føler jeg nesten at jeg lever flere liv.
Men jeg prøver å være bevisst på hvor mye selve innlesningen tåler av innlevelse. Om det passer boka eller ikke. Selv om jeg lever meg inn i det, betyr ikke det at formidlingen skal være full av følelser.
Forfattere snakker gjerne om at de må finne den rette stemmen for å skrive en bok. Leter du på tilsvarende vis etter rett stemme når du skal lese inn hver enkelt bok?
Ja. Jeg prøver i hvert fall alltid å forstå hva forfatteren ønsker å få til, finne stemninga og hvor jeg skal legge meg. Hva må jeg ivareta i språket og universet? Er det en bok som trenger luft og rom og pauser? Når skal det være variasjon i tempo og intensitet? Er det tredjeperson eller jeg-forteller? Hvilket hode skal jeg eventuelt inn i?
Noen bøker gir meg fort en tanke om stemmen, og hvilke valg jeg bør ta. Da prøver jeg å stole på det. Og så er det naturligvis ganske stor forskjell på valg av stemme når jeg leser inn barnebøker.
Rui Slettebakken har lest inn alle lydbøkene til Kelly Rimmer.
Hva slags bøker liker du selv å lese på fritiden?
Jeg prøver å holde meg oppdatert på mye av det skjønnlitterære som kommer ut i Norge, både for voksne og barn. Men fordi jeg leser mye i jobben, er det ikke alt jeg vil lese som jeg får til. Men jeg er veldig glad i for eksempel Nina Lykke, Ingvild Rishøi og Kyrre Andreassen.
Finnes det ei drømmebok du gjerne skulle lest inn? Hvorfor den?
Ronja Røverdatter. På grunn av energien, språket og de fine karakterene. Astrid Lindgrens evne til å balansere humor og alvor, spennende handling og vakre naturskildringer er uslåelig.
Hva slags egenskaper hos en innleser verdsetter du selv høyest?
Når du merker at innleseren kjenner boka, karakterene og språket godt, så du kan hvile i at det er trygt, og dermed klare å fokusere på historien framfor å tenke på hvordan det leses inn. Hva som oppleves som en behagelig stemme er nok veldig individuelt, men jeg tenker i hvert fall at flyt i lesingen har mye å si. Og at lytteren får en opplevelse av å loses gjennom historien av en innleser som har glede av å fortelle.
S. J. Boltons spennende krimserie om politietterforskeren Lacey Flint er lest inn av Kristine Rui Slettebakken. Nå ser du meg er den første av fire lydbøker i serien.
Kan du anbefale en bra bok på Storytel?
Tollak til Ingeborg, lest av Tore Renberg selv. Det synes jeg var en sterk lytteopplevelse.
Pluss bøkene til Maria Parr!
Kristine Rui Slettebakkens anbefaling i Storytel er Tore Renbergs Tollak til Ingeborg, lest av forfatteren selv.
BIOGRAFI: Kristine Rui Slettebakken er forfatter, skuespiller og teaterpedagog. I de siste årene har hun hovedsakelig arbeidet med å lese inn lydbøker ved siden av å skrive og formidle egne bøker. Hun debuterte som forfatter med mellomtrinnsromanen Jo har skjedd i 2020. I 2021 kom den frittstående oppfølgeren Sommer med Jo. For denne vant hun Kulturdepartementets litteraturpris. Boka ble også nominert til Brageprisen og Arks barnebokpris. Som innleser har hun lest inn blant annet Sarah Jio, Kelly Rimmer, S. J. Bolton og Anna Grue.
Kristine Rui Slettebakken er skuespiller, teatepedagog og Bragepris-nominert barnebokforfatter. Hun forteller at det å være skuespiller og forfatter har mange likheter, og at det er mye å lære om å skrive av å lese inn lydbøker. På Storytel kan du høre Kristine Rui Slettebakken lese blant annet bøkene til Sarah Jio, Kelly Rimmer, S.J. Bolton og Anna Grue. Møt henne her som månedens innleser.
Foto: Julie Pike
Skrevet av Kristine Kleppo
Ikke abonnent? Prøv Storytel gratis i 14 dager!
Du ble i høst nominert til en Bragepris for beste barne- og ungdomsbok, men du begynte å lese inn bøker i kraft av din profesjon som skuespiller. Hvordan har det vært å gå fra skuespilleryrket til forfatteryrket?
Det har vært overraskende mye av det samme. Jeg tenker nok litt som skuespiller når jeg skriver, både når det kommer til å lage scener, utvikle karakterer og skrive dialoger.
Jeg ble skuespiller fordi jeg er glad i å fortelle historier og forestille meg at jeg er noen andre. Det er det samme jeg gjør som forfatter. I de to bøkene jeg har skrevet er det førsteperson-forteller. Å skrive med en jeg-forteller likner mye på det å skape og gestalte en karakter. Jeg forestiller meg og «går inn i» Frida på 11 år når jeg skriver. Ellers hadde jeg kanskje ikke klart det.
Lærer du noe om å skrive av å lese inn bøker?
Ja, det tror jeg. Jeg blir i hvert fall ganske bevisst på flyt og musikalitet i teksten, og hva jeg mener er et godt språk. Men også om karakterutvikling og oppbygging av historier.
Har synet ditt på litteratur og jobben som innleser forandret seg etter at du selv begynte å skrive?
Jeg har alltid likt å skrive og vært opptatt av litteratur og lesing, så jeg er litt usikker på hva som kom først. Jeg vil kanskje heller si at synet mitt på skriving har forandret seg etter at jeg begynte å lese inn lydbøker. Underveis i skriveprosessen leser jeg jevnlig teksten høyt. Bevisstheten om hvordan det høres ut er viktig for meg. Høytlesing kan avsløre mye i en tekst. Som innleser er jeg opptatt av å yte respekt til teksten og jobber for å forstå hva forfatteren vil med boka. Dette har ikke blitt noe mindre etter at jeg har gitt ut bok selv. Hver setning er jo gjennomtenkt, og jeg har et klart ønske om hvordan det skal høres ut. Sånn er det nok med de fleste forfattere.
Kan du fortelle om noe av det du har lest inn i det siste?
For en stund siden leste jeg inn en bok som heter Morsmelk, av latviske Nora Ikstena. Den gjorde inntrykk på mange måter. En interessant og rørende bok, både politisk og mellommenneskelig. Dessuten hadde den flere latviske og russiske ord som jeg måtte lære meg uttalen på, blant annet et helt dikt på russisk. Det var ikke lett. Heldigvis fikk jeg hjelp av to som kunne språket. Ellers kan jeg nevne en bok som har kommet i Storytel og som jeg hadde stor glede av å lese inn, mye fordi den var spennende, nesten litt skummel: Minneskogen av Sam Lloyd.
Lever du deg inn i det du leser?
Ja. Både når jeg forbereder boka og sitter i studio. Jeg kan bli ganske involvert i historiene og karakterene, så innimellom føler jeg nesten at jeg lever flere liv.
Men jeg prøver å være bevisst på hvor mye selve innlesningen tåler av innlevelse. Om det passer boka eller ikke. Selv om jeg lever meg inn i det, betyr ikke det at formidlingen skal være full av følelser.
Forfattere snakker gjerne om at de må finne den rette stemmen for å skrive en bok. Leter du på tilsvarende vis etter rett stemme når du skal lese inn hver enkelt bok?
Ja. Jeg prøver i hvert fall alltid å forstå hva forfatteren ønsker å få til, finne stemninga og hvor jeg skal legge meg. Hva må jeg ivareta i språket og universet? Er det en bok som trenger luft og rom og pauser? Når skal det være variasjon i tempo og intensitet? Er det tredjeperson eller jeg-forteller? Hvilket hode skal jeg eventuelt inn i?
Noen bøker gir meg fort en tanke om stemmen, og hvilke valg jeg bør ta. Da prøver jeg å stole på det. Og så er det naturligvis ganske stor forskjell på valg av stemme når jeg leser inn barnebøker.
Hva slags bøker liker du selv å lese på fritiden?
Jeg prøver å holde meg oppdatert på mye av det skjønnlitterære som kommer ut i Norge, både for voksne og barn. Men fordi jeg leser mye i jobben, er det ikke alt jeg vil lese som jeg får til. Men jeg er veldig glad i for eksempel Nina Lykke, Ingvild Rishøi og Kyrre Andreassen.
Finnes det ei drømmebok du gjerne skulle lest inn? Hvorfor den?
Ronja Røverdatter. På grunn av energien, språket og de fine karakterene. Astrid Lindgrens evne til å balansere humor og alvor, spennende handling og vakre naturskildringer er uslåelig.
Hva slags egenskaper hos en innleser verdsetter du selv høyest?
Når du merker at innleseren kjenner boka, karakterene og språket godt, så du kan hvile i at det er trygt, og dermed klare å fokusere på historien framfor å tenke på hvordan det leses inn. Hva som oppleves som en behagelig stemme er nok veldig individuelt, men jeg tenker i hvert fall at flyt i lesingen har mye å si. Og at lytteren får en opplevelse av å loses gjennom historien av en innleser som har glede av å fortelle.
Kan du anbefale en bra bok på Storytel?
Tollak til Ingeborg, lest av Tore Renberg selv. Det synes jeg var en sterk lytteopplevelse.
Pluss bøkene til Maria Parr!
BIOGRAFI:
Kristine Rui Slettebakken er forfatter, skuespiller og teaterpedagog. I de siste årene har hun hovedsakelig arbeidet med å lese inn lydbøker ved siden av å skrive og formidle egne bøker. Hun debuterte som forfatter med mellomtrinnsromanen Jo har skjedd i 2020. I 2021 kom den frittstående oppfølgeren Sommer med Jo. For denne vant hun Kulturdepartementets litteraturpris. Boka ble også nominert til Brageprisen og Arks barnebokpris. Som innleser har hun lest inn blant annet Sarah Jio, Kelly Rimmer, S. J. Bolton og Anna Grue.
Les også intervjuene med de siste månedenes innlesere; Lasse Lindtner, Nils Nordberg, Kirsti Grundvig, Duc Mai-The og Bodil Vidnes-Kopperud.
Ikke medlem? Prøv Storytel gratis i 14 dager!
Share this:
Like this: