Bodil Vidnes-Kopperud har mange jern i ilden. Hun er teaterinstruktør, logoped, barnebokforfatter og ikke minst produsent og innleser av lydbøker. Vidnes-Kopperud har lest inn noen av våre største klassiske verker; som Virginia Woolfs Til fyret, D.H. Lawrences Lady Chatterleys elskerog Jane Austens Stolthet og fordom. I tillegg leser hun inn samtidsforfattere, krim og underholdningsromaner. I juni er hun månedens innleser.
Bodil Vidnes-Kopperud har lest inn noen av våre største klassiske verker, som D.H. Lawrences Lady Chatterleys elsker.
Lista over lydbøkene du har lest inn er full av klassikere: D.H. Lawrence, Virginia Woolf og Carson McCullers. Hvordan har det vært å lese inn dem?
Det kjennes mer som fritid enn jobb de gangene jeg kan vie hele dager til å lese forfattere som Lawrence, Woolf eller McCullers. Jeg opplever ofte at klassikerne setter ord på tanker jeg kjenner igjen, men ikke har hatt ord for før. Jeg kan også bli veldig fascinert når jeg leser for eksempel en bok skrevet av Jane Austen på begynnelsen av 1800-tallet, og tenker: Dette kunne jo like gjerne vært skrevet i dag!
I tillegg til å lese inn bøker er du også barnebokforfatter. Hva betyr jobben med å lese inn for bevisstheten din om språk når du skal skrive?
Jeg har nok vært ekstra opptatt av hvordan tekstene fungerer i høytlesing. Interessen for språk og høytlesing har ført til at jeg de siste årene har videreutdannet meg til logoped. Så nå jobber jeg enda mer spesifikt med å skrive høytlesingstekster til bruk i skolen og for elever som synes lesing er litt trøblete.
Vidnes-Kopperud ser det mer som fritid enn som jobb å lese inn forfattere som Virginia Woolf.
Jeg ser at du også har lest inn Sara Stridsbergs Kjærlighetens antarktis. En historie om et mord på en kvinne, fortalt fra hennes perspektiv. Her kommer man rett inn i noen svært grafiske og brutale voldsscener. Hvordan var det å lese inn den? Var det tøft?
Jeg trodde det skulle bli tøft og ubehagelig. Men da jeg kom i gang med forberedelsene og senere i studio, opplevde jeg at Stridsbergs nedtonede og poetiske språk virket dempende og på en måte nøytraliserende. Hovedpersonen Inni forteller fra et sted der ingenting haster, der ingenting lenger er farlig. Hun reflekterer over livet sitt og slutten på det, og følger på avstand med på sine nærmeste. Det var en fin tekst å jobbe med.
Samtidig er Sara Stridsberg, samt mange av de klassiske forfatterne du har lest inn, svært språklige og eksperimentelle. Er det vanskeligere å lese inn synes du, sammenlignet med lette romantiske sommerbøker, som du jo også leser inn?
Til min egen overraskelse har jeg opplevd at de språklig mer komplekse eller eksperimentelle tekstene ofte gir mer flyt og færre stopp i studio. Dette er ofte formsikre forfattere, som kan ha bearbeidet teksten i flere år, og det kjennes når man leser dem høyt. Ofte opplever jeg at det er en klarhet i tankene, og en musikalitet i språket, en rytme eller puls som jeg bare kan flyte av sted med.
Forfattere snakker gjerne om at de må finne den rette stemmen for å skrive en bok. Leter du på tilsvarende vis etter rett stemme når du skal lese inn hver enkelt bok?
Jeg prøver i alle fall det. Jeg leser hele boka først for å vite hvor jeg skal og hvilken utvikling de ulike personene skal gjennom. Ofte leser jeg starten av boka og noen av nøkkelscenene høyt før jeg begynner innlesingen, for å kjenne litt på temperaturen, dynamikken og fortellerstilen i teksten.
Kan du fortelle litt om den boken du leser inn nå?
For øyeblikket forbereder jeg en svensk krimbok som foregår ved havet. Det er andre bok i en serie. Jeg liker godt å komme tilbake til et bokunivers jeg har jobbet med før. Det kjennes litt som å komme på besøk til noen gamle venner, eller å sette seg ned for å se en ny sesong av en serie man er blitt glad i.
Hva slags bøker liker du selv å lese på fritiden?
Akkurat nå leser jeg en nydelig diktsamling som nettopp kom ut, Ø av Thor Magnus Tangerås. Den handler om sorgen over et barn som ble borte. Jeg anbefaler den varmt!
Finnes det ei drømmebok du gjerne skulle lest inn? Hvorfor den?
Jeg har ikke en konkret bok – men en forfatter jeg gjerne skulle lest mer av, er Elizabeth Strout. Bøkene og karakterene hennes går rett i hjertet på meg. Og Hilde Rød-Larsen har gjort en utsøkt jobb med å oversette bøkene til norsk.
Hva slags egenskaper hos en innleser verdsetter du selv høyest?
Jeg liker veldig godt når innleseren får det til å høres ut som han eller hun forteller historien med sine egne ord. Når de får det til å høres sant og virkelig ut, og får meg til å glemme at jeg hører på en lydbok.
Kan du anbefale en bra bok på Storytel?
Jeg hørte nylig Full spredning av Nina Lykke, lest av Anne Ryg. Den var mesterlig, synes jeg. Nå er jeg i gang med Morgenstjernen av Karl Ove Knausgård. Jeg har ikke hørt hele ennå – den er 21 timer lang – men så langt er det en flott lytteopplevelse med en rekke strålende innlesere og en historie jeg er spent på hvor ender.
BIOGRAFI: Bodil Vidnes-Kopperud er utdannet ved teaterskolen East 15 i London. I tillegg til å lese inn og produsere lydbøker er hun barnebokforfatter, teaterinstruktør og logoped. Som innleser behersker hun det meste. Bodil Vidnes-Kopperud leser inn krimforfattere som Camilla Läckberg og Camilla Grebe, underholdningsforfattere som Sarah Lark og klassikere som D.H. Lawrence, Jane Austen og Virginia Woolf. I tillegg til kritikerroste samtidsforfattere som Nina Lykke og Sara Stridsberg.
Bodil Vidnes-Kopperud har mange jern i ilden. Hun er teaterinstruktør, logoped, barnebokforfatter og ikke minst produsent og innleser av lydbøker. Vidnes-Kopperud har lest inn noen av våre største klassiske verker; som Virginia Woolfs Til fyret, D.H. Lawrences Lady Chatterleys elsker og Jane Austens Stolthet og fordom. I tillegg leser hun inn samtidsforfattere, krim og underholdningsromaner. I juni er hun månedens innleser.
Skrevet av Kristine Kleppo
Ikke abonnent? Prøv Storytel gratis i 14 dager!
Lista over lydbøkene du har lest inn er full av klassikere: D.H. Lawrence, Virginia Woolf og Carson McCullers. Hvordan har det vært å lese inn dem?
Det kjennes mer som fritid enn jobb de gangene jeg kan vie hele dager til å lese forfattere som Lawrence, Woolf eller McCullers. Jeg opplever ofte at klassikerne setter ord på tanker jeg kjenner igjen, men ikke har hatt ord for før. Jeg kan også bli veldig fascinert når jeg leser for eksempel en bok skrevet av Jane Austen på begynnelsen av 1800-tallet, og tenker: Dette kunne jo like gjerne vært skrevet i dag!
I tillegg til å lese inn bøker er du også barnebokforfatter. Hva betyr jobben med å lese inn for bevisstheten din om språk når du skal skrive?
Jeg har nok vært ekstra opptatt av hvordan tekstene fungerer i høytlesing. Interessen for språk og høytlesing har ført til at jeg de siste årene har videreutdannet meg til logoped. Så nå jobber jeg enda mer spesifikt med å skrive høytlesingstekster til bruk i skolen og for elever som synes lesing er litt trøblete.
Jeg ser at du også har lest inn Sara Stridsbergs Kjærlighetens antarktis. En historie om et mord på en kvinne, fortalt fra hennes perspektiv. Her kommer man rett inn i noen svært grafiske og brutale voldsscener. Hvordan var det å lese inn den? Var det tøft?
Jeg trodde det skulle bli tøft og ubehagelig. Men da jeg kom i gang med forberedelsene og senere i studio, opplevde jeg at Stridsbergs nedtonede og poetiske språk virket dempende og på en måte nøytraliserende. Hovedpersonen Inni forteller fra et sted der ingenting haster, der ingenting lenger er farlig. Hun reflekterer over livet sitt og slutten på det, og følger på avstand med på sine nærmeste. Det var en fin tekst å jobbe med.
Samtidig er Sara Stridsberg, samt mange av de klassiske forfatterne du har lest inn, svært språklige og eksperimentelle. Er det vanskeligere å lese inn synes du, sammenlignet med lette romantiske sommerbøker, som du jo også leser inn?
Til min egen overraskelse har jeg opplevd at de språklig mer komplekse eller eksperimentelle tekstene ofte gir mer flyt og færre stopp i studio. Dette er ofte formsikre forfattere, som kan ha bearbeidet teksten i flere år, og det kjennes når man leser dem høyt. Ofte opplever jeg at det er en klarhet i tankene, og en musikalitet i språket, en rytme eller puls som jeg bare kan flyte av sted med.
Forfattere snakker gjerne om at de må finne den rette stemmen for å skrive en bok. Leter du på tilsvarende vis etter rett stemme når du skal lese inn hver enkelt bok?
Jeg prøver i alle fall det. Jeg leser hele boka først for å vite hvor jeg skal og hvilken utvikling de ulike personene skal gjennom. Ofte leser jeg starten av boka og noen av nøkkelscenene høyt før jeg begynner innlesingen, for å kjenne litt på temperaturen, dynamikken og fortellerstilen i teksten.
Kan du fortelle litt om den boken du leser inn nå?
For øyeblikket forbereder jeg en svensk krimbok som foregår ved havet. Det er andre bok i en serie. Jeg liker godt å komme tilbake til et bokunivers jeg har jobbet med før. Det kjennes litt som å komme på besøk til noen gamle venner, eller å sette seg ned for å se en ny sesong av en serie man er blitt glad i.
Hva slags bøker liker du selv å lese på fritiden?
Akkurat nå leser jeg en nydelig diktsamling som nettopp kom ut, Ø av Thor Magnus Tangerås. Den handler om sorgen over et barn som ble borte. Jeg anbefaler den varmt!
Finnes det ei drømmebok du gjerne skulle lest inn? Hvorfor den?
Jeg har ikke en konkret bok – men en forfatter jeg gjerne skulle lest mer av, er Elizabeth Strout. Bøkene og karakterene hennes går rett i hjertet på meg. Og Hilde Rød-Larsen har gjort en utsøkt jobb med å oversette bøkene til norsk.
Hva slags egenskaper hos en innleser verdsetter du selv høyest?
Jeg liker veldig godt når innleseren får det til å høres ut som han eller hun forteller historien med sine egne ord. Når de får det til å høres sant og virkelig ut, og får meg til å glemme at jeg hører på en lydbok.
Kan du anbefale en bra bok på Storytel?
Jeg hørte nylig Full spredning av Nina Lykke, lest av Anne Ryg. Den var mesterlig, synes jeg. Nå er jeg i gang med Morgenstjernen av Karl Ove Knausgård. Jeg har ikke hørt hele ennå – den er 21 timer lang – men så langt er det en flott lytteopplevelse med en rekke strålende innlesere og en historie jeg er spent på hvor ender.
BIOGRAFI:
Bodil Vidnes-Kopperud er utdannet ved teaterskolen East 15 i London. I tillegg til å lese inn og produsere lydbøker er hun barnebokforfatter, teaterinstruktør og logoped. Som innleser behersker hun det meste. Bodil Vidnes-Kopperud leser inn krimforfattere som Camilla Läckberg og Camilla Grebe, underholdningsforfattere som Sarah Lark og klassikere som D.H. Lawrence, Jane Austen og Virginia Woolf. I tillegg til kritikerroste samtidsforfattere som Nina Lykke og Sara Stridsberg.
Les også intervjuene med de siste månedenes innlesere; Lasse Lindtner, Nils Nordberg, Kirsti Grundvig og Duc Mai-The.
Ikke medlem? Prøv Storytel gratis i 14 dager!
Share this:
Like this: