Aktuelt Boktips Fakta

Psykiater Anders Hansen: – Slik lures hjernen din av mobilen

Den teknologiske utviklingen går for raskt for hjernene våre, mener psykiater og Skjermhjernen-forfatter Anders Hansen. Er vi egentlig noe mer enn steinaldermennesker med smarttelefoner?

Skjermhjernen av Anders Hansen er tilgjengelig i Storytel fra 15. oktober, lest av Trond Teigen.

Av 10,000 generasjoner, er det kun én som har blitt født med smarttelefonen i hånda. I boka Skjermhjernen forklarer psykolog Anders Hansen hvorfor hjernen vår ikke holder tritt med den teknologiske utviklingen.

Ikke medlem? Prøv Storytel gratis i 14 dager!

«Vi mennesker har aldri utviklet oss for å bli lykkelige, men for å overleve.»

Når lege, psykiater og SVT-profil Anders Hansen prater om den digitale tidsalderen trekker han de lange linjene.

For selv om samfunnet har utviklet seg enormt siden våre forfedre vandret rundt på savannen, har det ikke skjedd så mye inne i hodene våre.

Redskapene av tre og stein er byttet ut med elektroniske duppedingser, men de psykologiske mekanismene er de samme som våre jeger- og sankerforfedre, forteller Hansen.

Anders Hansen er utdannet lege ved Karolinska Institutet og siviløkonom ved Handelshögskolan i Stockholm. Han jobber som overlege i psykiatri, og har tidligere gitt ut bestselgeren Hjernesterk – Hvordan fysisk aktivitet styrker hjernen. Nå kommer Skjermhjernen i Storytel.

– Får oss til å føle oss verre enn vi burde

Hva det betyr for oss, er det boka Skjermhjernen handler om: Her tar Hansen for seg den digitale tidsalderen i et evolusjonært perspektiv.

Av 10 000 generasjoner mennesker, er det nemlig bare én som har levd med smarttelefon i hånda. Da sier det seg selv at hjernen vår ikke har rukket å tilpasse seg nevneverdig.

«Vi har aldri hatt det så bra som i dag, likevel spiser hver åttende voksne svenske antidepressiva»

Men skuer vi utover savannen, kan vi lettere forstå hvordan hjernen vår reagerer i møtet med den digitale tidsalderen.

– Det hjelper oss å forstå hvorfor vi har grunnleggende behov for søvn, bevegelse og hverandre. Alt dette har hjulpet oss å overleve historisk og er derfor bygget inn i oss som dypt forankrede behov, forteller Hansen.

Det er vel og bra, men Hansen er bekymret. For tallenes tale er dyster: Vi sover mindre, beveger oss mindre og møtes ikke på samme måte som før.

– Det får oss til å føle oss verre enn vi burde. Vi har aldri hatt det så bra som i dag, likevel spiser hver åttende voksne svenske antidepressiva, ser Hansen.

«Togsyke» og bokskepsis

Å være skeptisk til ny teknologi er selvfølgelig en eldgammel kunst.

Da boktrykkerkunsten gjorde sitt inntog på 1500-tallet, advarte den sveitsiske forskeren Conrad Gesner om at «moderne teknologi kommer til å føre til at vi oversvømmes av en informasjonsstrøm som gjør det vanskelig for oss å tenke».

Da jernbanen kom, var menneskene på 1800-tallet redde for «togsyke»: Å reise i over 30 km/t var så unaturlig at det ville føre til illebefinnende og brekninger – i verste fall livsfare.

«Forskjellen denne gangen er at ting går så fort. Vi bruker fire-fem timer om dagen på noe som ikke fantes for ti år siden.»

Nå humrer vi litt av disse bekymringene. Likevel trenger du ikke være en bitter boomer, hvis du mener vi kan ha godt av å titte litt opp fra skjermene våre.

– Forskjellen denne gangen er at ting går så fort. Vi bruker fire – fem timer om dagen på noe som ikke fantes for ti år siden. Det betyr at vi ikke har tid til å gjøre det vi trenger for å føle oss bra, sier Hansen.

De ordentlige negative konsekvensene av digitaliseringen, handler ikke om hva vi gjør på internett. Det handler om det vi ikke gjør. Den enorme bruken av skjerm, går på bekostning av våre helt grunnleggende behov.

– Selvfølgelig er vi tilpasningsdyktige, men vi kan ikke tilpasse oss alt. Mange teknologiske fremskritt har påvirket menneskets humør og tankegang, men ikke nødvendigvis til det bedre.

Anders Hansens har tidligere gitt ut bestselgeren Hjernesterk – Hvordan fysisk aktivitet styrker hjernen, som også er tilgjengelig i Storytel.

Hjernen elsker «kanskje»

– Å forstå hvordan våre digitale verktøy påvirker oss på godt og vondt, har aldri vært så viktig som det er nå, sier Hansen.

I Skjermhjernen forklarer han mekanismene som styrer adferden vår, og hvordan mobiltelefonen utnytter seg av savanne-instinktene våre.

For eksempel styres motivasjonen var av det kjemiske stoffet dopamin. Dopaminets viktigste oppgave er ikke å få oss til å føle oss bra, men til å styre hva vi skal ha fokus på.

Slik som i steinalderen, stiger dopaminnivået vårt ved synet av mat, slik at du skal bli motivert til å spise, eller ved tanken på sex, slik at du skal få lyst til å formere deg.

Men i dag er det mobilen som er den kanskje største dopaminutløseren.

Det gir mening fra et evolusjonært perspektiv. Mennesker er nysgjerrige og kunnskapstørste, fordi det har lønnet seg å alltid vite hva som er rundt neste sving. Kanskje, om man går til neste dal, vil man finne en oase, en god leirplass eller en busk med bær.

Overført til dagens digitale virkelighet, har det å åpne Instagram-feeden blitt vår oase. Fristelsen til å se om det er noe nyttig som skjuler seg inne i mobiltelefonen, blir enorm.

Det er nemlig verken mat, penger, sex eller bekreftelse som trigger hjernen vår mest: Det er forventningen om dette.

«Ingenting trigger nemlig belønningssenteret vårt så mye som når noe kan komme til å skje», skriver Hansen i Skjermhjernen.

Problemet er at innholdet i feeden din alt for ofte er meningsløst. Hjernen lar seg friste til noe som til syvende og sist ikke gir den noe tilbake.

Menneskene – de egentlige robotene?

En aldri så liten advarsel: Det er fort gjort å sitte igjen med følelsen av å være en slags forhåndsprogrammert robot, etter å ha lest Skjermhjernen.

Så og si alt vi foretar oss, finner sin forklaring i mekanismer som har hjulpet forfedrene våre med å overleve.

Tenk på dette neste gang du prater om noe du er lidenskapelig opptatt av: Grunnen til at det føles bra, er fordi aktiviteten i «belønningssenteret» i hjernen øker. Antakeligvis er dette fordi det styrker våre sosiale bånd, gjør det lettere å samarbeide med andre, og gjør at vi får tilbakemeldinger på hva omgivelsene synes om adferden vår.

Alt dette er gunstig for å overleve livet på savannen. Er det vi som er de egentlige robotene i den digitale tidsalderen?

Riktig så ille er det ikke, betrygger Hansen. Men sannsynligvis er vi mer biologisk kontrollert enn vi ønsker å tro.

Et eksempel er trangen vår til å spise kaloririk mat. Gjennom mesteparten av historien vår, har det vært gunstig å gafle i seg all kaloririk mat man kommer over.

I dag er kalorier lett tilgjengelig, og vi må derfor kjempe mot instinktene våre for å begrense oss. 

– Vi har ikke blitt tilpasset for å håndtere tilgangen på kalorier. Derfor dør flere av å spise for mye, enn av sult. Vi har visse biologiske forhold som vi ikke kommer fra, sier Hansen.

Livsviktige distraksjoner

Det samme gjelder vår tendens til å la oss distrahere: I tusenvis av år var å bli distrahert en livsviktig egenskap, da den minste lyd, lukt eller syn kunne være en potensiell fare som vi måtte rette fokus mot. 

Nå derimot, er evnen til dyp konsentrasjon en av våre mest verdsatte. Det er her internettet jobber i mot oss: Ved å utnytte våre eldgamle instinkter, krever appene på telefonen oppmerksomhet og gjør oss stadig distraherte, ukonsentrerte og stressede. 

– Vi ønsker raske belønninger, vi sliter med å sette oss inn i kompliserte saker, og klikker oss raskt videre. Mange synes det er vanskeligere å synke ned i en bok i dag enn for ti år siden, sier Hansen. 

Han mener hjernen vår rett og slett får for lite pause.  

– Vi går glipp av restitusjon når vi fyller enhver pause i livene våre med ny info fra telefonene våre. Vi kan håndtere mye stress hvis vi tar pauser, men vi slurver nettopp med pausene, sier Hansen. 

Tilpasse oss eller tilpasse teknologien?

Gjennom årtusener har mennesket utviklet seg sakte men sikkert, ved at de som ikke klarer å tilpasse seg, dør hen.

Men evolusjonen av Mennesket 2.0 vil nok bruke betydelig lenger tid enn utviklingen av neste Iphone.

Spørsmålet som melder seg er om hjernen vår noensinne komme til å tilpasse seg den digitale tidsalderen?

– Evolusjonen er basert på at visse egenskaper blir vanligere, fordi de som mangler disse egenskapene, dør, sier Hansen.

– For at vi skal bli født med en evne til å forstå programmeringsspråket til datamaskiner, vil de som ikke har en slik evne, måtte dø. Slik er det ikke – og det er jeg glad for, for jeg vet ingenting om programmering!

Hansen mener heller at teknologien må tilpasses oss mennesker.

SE VIDEO: Anders Hansen er en populær SVT-programleder, blant annet med programmet «Din hjärna».

– Facebook og andre sosiale medier kan utvikles for å få oss til å møtes i det virkelige liv, men det tjener de ikke penger på. De tjener penger på oppmerksomheten vår som de bruker for å selge annonser, sier Hansen.

Han håper imidlertid Skjermhjernen kan hjelpe oss å forstå teknologien vi omgir oss mer bedre.

– Å forstå hvordan teknologi kan være både bra og dårlig på samme tid, betyr at vi kan kreve tekniske produkter som hjelper oss til å føle oss bra. Noe som hjelper oss i stedet for å hindre oss.

– Til sist: Hvis jeg vil lage den perfekte overskriften til denne saken, der jeg maksimalt trigger dopaminet i hjernen til leseren slik at hen klikker på saken – hva burde det være?

– «Slik lures hjernen din av mobilen».

Ikke medlem? Prøv Storytel gratis i 14 dager!

Denne saken er skrevet av Håvar Røsæg, og ble første gang publisert på www.boktips.no, 2. september 2020.

%d bloggers like this: