Et skinnende nytt lys viser seg på himmelen midt på en klar sommerdag i Karl Ove Knausgårds Morgenstjernen. Det begynner å skje underlige ting, i Bergen og på Sørlandet. Hovedpersonene må se opp fra sine hverdagslige realiteter og får en underlig følelse. Sammen med lyset kommer også et nytt og ukjent mørke.
Skrevet av Kristine Kleppo
«Det er synd på menneskene» skrev August Strindberg i Et drömspel og åpnet portene til helvete for teatergjengerne. Det var i 1901. Med Morgenstjernenåpner Karl Ove Knausgård også opp ei mørk sluse i de harde, men helt ordinære livene til karakterene sine. I boka bruker han elementer fra skrekk-sjangeren og Bibelen til å belyse de store eksistensielle spørsmålene. Resultatet er en pageturner som tvinger deg til å tenke.
Morgenstjernen hører du nå i Storytel, lest av Marit Andreassen, Even Rasmussen, Anna Bache-Wiig, Anne Ryg, Silje Storstein, Sofie Frøysaa, Andreas Koschinski Kvisgaard, Gard Skagestad og Kyrre Haugen Sydness.
«Djevelsk god»
Etter seks romaner om sitt eget liv, og et betydelig antall essay-bøker begynte Karl Ove Knausgård igjen å dikte. Når han gjør det i Morgenstjernenbenytter han også fiksjonens frihet til å flørte med det overnaturlige. Denne høsten, slippes en oppfølger til boka, som var en av fjorårets mest kritikerroste romaner. «Djevelsk god» var et uttrykk som ble en utslitt frase blant kritikerne. «Det er all grunn til å ønskje Karl Ove Knausgård velkommen tilbake i skjønnlitteraturen.» skrev NRKs Martha Norheim.
«Morgenstjernen trenger lenger inn i menneskets forestillingsapparat enn noen norsk samtidsroman jeg kjenner … Djervheten ligger i sammenstillingen av perspektiver, og hvordan romanen på denne måten skriver fram en helt sentral idé i forfatterskapet: Menneskets tanker om verden er alltid vevd inn i livet slik det leves, her og nå» skrev Tom Egil Hverven i Klassekampens Bokmagasinet.
Hverdagssliterne
Vi møter de ni hovedpersonene på de 666 sidene papirboka fikk. De er helt forskjellige, men til felles har de hverdagsslitet. De strever med å ta vare på seg selv, jobbene og familiene sine, med tankene på hvem de kunne blitt og hvordan de vil være. De jobber i kirka, på universitetet, i avisa, på mentalinstitusjonen, i barnehagen eller på sykehuset. Det er lett å kjenne dem igjen. Knausgård bygger opp spenninga samtidig som han skriver seg dypt og gjenkjennelig inn i livene til hver og en av karakterene. Når det fungerer så godt som det gjør er det fordi han evner å skildre hvem de er og hva de baler med. Boka foregår i Bergen og i et hyttefelt på Sørlandet. Knausgård bruker steder og miljøer han kjenner for å forankre karakterene. De som har lest Min Kamp-bøkene vil også gjenkjenne erfaringer fra hans eget liv som veves inn i romanfortellingene. Møtet mellom hverdagsliv og gammel religiøsitet gir boka ei storslått klang mellom noe kosmisk og det gjenkjennelige.
I ei av Morgenstjernensunderligste scener skal sykepleieren Solveig være med på en rutineoperasjon der organer skal høstes fra en klinisk død pasient. Men så skjer det noe. Med ett slår pasienten øynene opp og hjertet hans begynner å banke. Det skal ikke være mulig, men det skjer likevel. Kan det ha noe med Morgenstjernen å gjøre? Solveig har nok med en pleietrengende mor og en krevende jobb. Likevel blir hun tvunget til å lure på om døden er mer enn de svarene legevitenskapen har gitt henne.
I romanverket Min kamp utforsker Karl Ove Knausgård nådeløst og selvutleverende sitt eget liv. Alle de seks romanene er tilgjengelig i Storytel.
Dommedag på en hverdag
Knausgårds kunststykke, som mange kritikere også har påpekt, er hans evne til å sammenstille den hverdagslige kampen til vanlige folk, med store åndelige ideer og spørsmål. Hva er døden? Hva er et menneske? Finnes Gud? Hva er ondskap og hvor skal menneskeheten ende?
I et intervju med det amerikanske nettstedet The Millions forteller Knausgård at store deler av boka ble skrevet under den første lockdownen i London. Hele familien hans var samlet i samme hus og han fikk fire timer i fred hver dag til å skrive. Samtidig ulte sirenene utenfor vinduet. Noe ukjent og dødelig hadde tatt kontroll over livet, men så måtte man leve hver eneste hverdag likevel. Slik er det også i Morgenstjernen. Du kan aldri være trygg på hvor døden er. Et mytisk beist kan lure rundt neste hjørne.
Morgenstjernen er et element Knausgård har hentet fra Bibelen. Den kan knyttes til både Jesus og djevelen. Lyset og mørket. Knausgård opererer i spennet mellom himmelen, jorda og helvete.
Et skinnende nytt lys viser seg på himmelen midt på en klar sommerdag i Karl Ove Knausgårds Morgenstjernen. Det begynner å skje underlige ting, i Bergen og på Sørlandet. Hovedpersonene må se opp fra sine hverdagslige realiteter og får en underlig følelse. Sammen med lyset kommer også et nytt og ukjent mørke.
Skrevet av Kristine Kleppo
«Det er synd på menneskene» skrev August Strindberg i Et drömspel og åpnet portene til helvete for teatergjengerne. Det var i 1901. Med Morgenstjernen åpner Karl Ove Knausgård også opp ei mørk sluse i de harde, men helt ordinære livene til karakterene sine. I boka bruker han elementer fra skrekk-sjangeren og Bibelen til å belyse de store eksistensielle spørsmålene. Resultatet er en pageturner som tvinger deg til å tenke.
«Djevelsk god»
Etter seks romaner om sitt eget liv, og et betydelig antall essay-bøker begynte Karl Ove Knausgård igjen å dikte. Når han gjør det i Morgenstjernen benytter han også fiksjonens frihet til å flørte med det overnaturlige. Denne høsten, slippes en oppfølger til boka, som var en av fjorårets mest kritikerroste romaner. «Djevelsk god» var et uttrykk som ble en utslitt frase blant kritikerne. «Det er all grunn til å ønskje Karl Ove Knausgård velkommen tilbake i skjønnlitteraturen.» skrev NRKs Martha Norheim.
«Morgenstjernen trenger lenger inn i menneskets forestillingsapparat enn noen norsk samtidsroman jeg kjenner … Djervheten ligger i sammenstillingen av perspektiver, og hvordan romanen på denne måten skriver fram en helt sentral idé i forfatterskapet: Menneskets tanker om verden er alltid vevd inn i livet slik det leves, her og nå» skrev Tom Egil Hverven i Klassekampens Bokmagasinet.
Hverdagssliterne
Vi møter de ni hovedpersonene på de 666 sidene papirboka fikk. De er helt forskjellige, men til felles har de hverdagsslitet. De strever med å ta vare på seg selv, jobbene og familiene sine, med tankene på hvem de kunne blitt og hvordan de vil være. De jobber i kirka, på universitetet, i avisa, på mentalinstitusjonen, i barnehagen eller på sykehuset. Det er lett å kjenne dem igjen. Knausgård bygger opp spenninga samtidig som han skriver seg dypt og gjenkjennelig inn i livene til hver og en av karakterene. Når det fungerer så godt som det gjør er det fordi han evner å skildre hvem de er og hva de baler med. Boka foregår i Bergen og i et hyttefelt på Sørlandet. Knausgård bruker steder og miljøer han kjenner for å forankre karakterene. De som har lest Min Kamp-bøkene vil også gjenkjenne erfaringer fra hans eget liv som veves inn i romanfortellingene. Møtet mellom hverdagsliv og gammel religiøsitet gir boka ei storslått klang mellom noe kosmisk og det gjenkjennelige.
I ei av Morgenstjernens underligste scener skal sykepleieren Solveig være med på en rutineoperasjon der organer skal høstes fra en klinisk død pasient. Men så skjer det noe. Med ett slår pasienten øynene opp og hjertet hans begynner å banke. Det skal ikke være mulig, men det skjer likevel. Kan det ha noe med Morgenstjernen å gjøre? Solveig har nok med en pleietrengende mor og en krevende jobb. Likevel blir hun tvunget til å lure på om døden er mer enn de svarene legevitenskapen har gitt henne.
Dommedag på en hverdag
Knausgårds kunststykke, som mange kritikere også har påpekt, er hans evne til å sammenstille den hverdagslige kampen til vanlige folk, med store åndelige ideer og spørsmål. Hva er døden? Hva er et menneske? Finnes Gud? Hva er ondskap og hvor skal menneskeheten ende?
I et intervju med det amerikanske nettstedet The Millions forteller Knausgård at store deler av boka ble skrevet under den første lockdownen i London. Hele familien hans var samlet i samme hus og han fikk fire timer i fred hver dag til å skrive. Samtidig ulte sirenene utenfor vinduet. Noe ukjent og dødelig hadde tatt kontroll over livet, men så måtte man leve hver eneste hverdag likevel. Slik er det også i Morgenstjernen. Du kan aldri være trygg på hvor døden er. Et mytisk beist kan lure rundt neste hjørne.
Morgenstjernen er et element Knausgård har hentet fra Bibelen. Den kan knyttes til både Jesus og djevelen. Lyset og mørket. Knausgård opererer i spennet mellom himmelen, jorda og helvete.
Ikke medlem? Prøv Storytel gratis i 14 dager!
Share this:
Like this: