Gisken Armand er et kjent ansikt fra film og tv-roller, og har vært fast ansatt ved Nationaltheatret i over tretti år. Som lydbok-innleser takler hun det meste. Hun leser alt fra romantiske Cecilia Samartin og underholdningsserien Fjellroser, til den rå og intellektuelle Agota Kristof eller den klassiske nobelprisvinneren Sigrid Undset. Her forteller hun om å høre faren sin lese da hun var liten, og hvordan det var å vokse opp i et hjem med nesten like mye bokhyller.
Skrevet av Kristine Kleppo
Hvordan forbereder du deg når du skal lese inn en bok?
Jeg leser den først innenat, helst uten avbrytelser for å fornemme bokens egenart og virkemidler. Så tar jeg konkrete valg, gjør research – og forsøker videre å avstemme innlesningen i tråd med hva jeg tror tjener boken.
Hva har bøker og høytlesning betydd for deg i oppveksten?
Da jeg var liten pleide jeg å høre på pappa mens han leste høyt for mamma. Hun strikket, mens han leste. Det var voksne bøker. Barnelitteratur fikk man lese selv. Også lekte man og bygget med klosser på gulvet mens han leste. Det var fredelig og fint.
Hva slags bøker pleide han å lese?
Både samtidslitteratur og klassikere. Dag Solstad har sagt en gang at det er ikke synd på mennesker som har et godt forhold til klassikerne. Sant nok…
Jeg er attpåklatt, og jeg husker at søstrene mine skulle ut, men at de heller ble hjemme for å høre pappa lese. Huset vårt var så fullt av bøker og bokhyller at du ikke ville sett det hvis veggene våre forsvant.
Påvirket den måten han leste for deg måten du selv jobber som innleser nå tror du?
Nei, pappa var pappa. Han leste på sin måte. Jeg er meg og jeg leser på min måte.
Når jeg hører deg lese blir jeg slått av at det er en stemme som lever seg veldig inn i historien, men det er likevel alltid et slags rom for å forestille seg mye om personene og stedene selv. Hvordan klarer du det? Er det snakk om en slags balanse?
Det var pent sagt, det ble jeg glad for å høre. Jo det må jo balanseres: rent fortellende partier bør vel inneha en type spenning, selv om den ikke er direkte innlevende. Og partier som er tjent med mer innlevelse må også inneha fremdrift så man ikke forlater fortellingen i innlevelsen.
Har det hendt at du har syntes at det er vanskelig å lese inn noe? Enten det er på grunn av temaet eller språket?
Flyten i språket er viktig. Sånn sett blir oversatte bøker sårbare. Det er fortvilende når ikke gode oversettelser eller bearbeidelser er prioritert.
Du har lest inn Tvillingenes dagbok av Agota Kristof. Hvordan var det? En stor glede. Det var en presis og besettende bok å lese inn.
Du har jo også spilt Kristof, som selv er død, på litteraturfestivalen God natt Oslo for et par år siden, har det gitt deg et spesielt forhold til henne?
Ja. Selv om Jeg forholdt meg distansert da jeg fremstilte henne. Jeg mente det var mer smakfullt å representere henne mer enn spille henne. Manuset var basert på hennes egne uttalelser gjort i intervjuer og lignende så jeg fikk et verdifullt og interessant innblikk i forfatterskap og litteratursyn.
Når du går fra et prosjekt som dette, som er ganske intellektuelt, kaldt og hjerterått, til noe et helt annet, som for eksempel en romantisk og varm underholdningsbok, må du da også stille deg selv om på et vis? Har hver bok sin egen stemme?
Hver bok har sitt eget landskap som man må tre inn i med respekt.
Hva slags bøker liker du selv å lese hjemme?
Jon Fosse, Kjell Askildsen og Tor Ulven har betydd mye for meg opp igjennom. De vender jeg gjerne tilbake til. Jeg var med på å påvirke at En vanlig dag i helvete ble til, en forestilling dramatisert av Ole Anders Tandberg av Tor Ulvens tekster på Nationaltheatret.
Mer nylig har jeg lest Jenny Erpenbeck - som jeg synes var glimrende – jeg tenkte hun måtte ha lest Agota Kristof. Jeg leste forresten inn Amalie Skrams Julehelg*. Den hadde jeg jeg ikke lest før. Det var fint å føres tilbake i tid og likevel møte levende mennesker. Åh, det er så fint med karakterer som liksom sitter fast i seg selv. [*Julehelg slippes i Storytel i desember 2021, red. anm.]
Jeg leser mange gode norske forfattere med glede. Jeg syntes også at nordisk samtidslitteratur har holdt et høyt nivå. Jeg vet ikke om det er på grunn av at vi er et lite land, at jeg syns karakterene i romaner kan fortone seg mer nyanserte her. Mindre «en av de typene som osv…». Mer «Akkurat dette ene mennesket.».
Kan du fortelle om en bok som har betydd mye for deg?
Proust. På sporet av den tapte tid var et slikt verk som jeg hadde tenkt å lese lenge.
Plutselig en dag, da var jeg kanskje noen og tredve, begynte jeg å lese, og jeg ble så revet med at jeg leste alle tolv bindene, glimrende oversatt av Anne-Lisa Amadou. Det var som å komme hjem. Og der er jeg vel fremdeles.
BIOGRAFI Gisken Armand har vært ansatt ved Nationaltheatret siden 1988, og har spilt i en rekke norske filmer og tv-serier. Hun er en erfaren lydbok-innleser. I 2003 mottok hun prisen Lydbokstemmen for dette arbeidet. Juryen berømmet henne for hennes evne til å skape riktig atmosfære. Hun leser inn bøker i de fleste sjangre og har blant annet lest inn Vigdis Hjorth, Celeste Ngs bestselgerSmå branner overalt, underholdningsserien Fjellroser og Agota Kristofs kritikerroste Tvillingenes dagbok-trilogi.
Gisken Armand er et kjent ansikt fra film og tv-roller, og har vært fast ansatt ved Nationaltheatret i over tretti år. Som lydbok-innleser takler hun det meste. Hun leser alt fra romantiske Cecilia Samartin og underholdningsserien Fjellroser, til den rå og intellektuelle Agota Kristof eller den klassiske nobelprisvinneren Sigrid Undset. Her forteller hun om å høre faren sin lese da hun var liten, og hvordan det var å vokse opp i et hjem med nesten like mye bokhyller.
Skrevet av Kristine Kleppo
Hvordan forbereder du deg når du skal lese inn en bok?
Jeg leser den først innenat, helst uten avbrytelser for å fornemme bokens egenart og virkemidler. Så tar jeg konkrete valg, gjør research – og forsøker videre å avstemme innlesningen i tråd med hva jeg tror tjener boken.
Hva har bøker og høytlesning betydd for deg i oppveksten?
Da jeg var liten pleide jeg å høre på pappa mens han leste høyt for mamma. Hun strikket, mens han leste. Det var voksne bøker. Barnelitteratur fikk man lese selv. Også lekte man og bygget med klosser på gulvet mens han leste. Det var fredelig og fint.
Hva slags bøker pleide han å lese?
Både samtidslitteratur og klassikere. Dag Solstad har sagt en gang at det er ikke synd på mennesker som har et godt forhold til klassikerne. Sant nok…
Jeg er attpåklatt, og jeg husker at søstrene mine skulle ut, men at de heller ble hjemme for å høre pappa lese. Huset vårt var så fullt av bøker og bokhyller at du ikke ville sett det hvis veggene våre forsvant.
Påvirket den måten han leste for deg måten du selv jobber som innleser nå tror du?
Nei, pappa var pappa. Han leste på sin måte. Jeg er meg og jeg leser på min måte.
[Storytel har flere bøker innlest av Giskens far, skuespiller Eilif Armand, red. anm.]
Når jeg hører deg lese blir jeg slått av at det er en stemme som lever seg veldig inn i historien, men det er likevel alltid et slags rom for å forestille seg mye om personene og stedene selv. Hvordan klarer du det? Er det snakk om en slags balanse?
Det var pent sagt, det ble jeg glad for å høre. Jo det må jo balanseres: rent fortellende partier bør vel inneha en type spenning, selv om den ikke er direkte innlevende. Og partier som er tjent med mer innlevelse må også inneha fremdrift så man ikke forlater fortellingen i innlevelsen.
Har det hendt at du har syntes at det er vanskelig å lese inn noe? Enten det er på grunn av temaet eller språket?
Flyten i språket er viktig. Sånn sett blir oversatte bøker sårbare. Det er fortvilende når ikke gode oversettelser eller bearbeidelser er prioritert.
Du har lest inn Tvillingenes dagbok av Agota Kristof. Hvordan var det?
En stor glede. Det var en presis og besettende bok å lese inn.
Du har jo også spilt Kristof, som selv er død, på litteraturfestivalen God natt Oslo for et par år siden, har det gitt deg et spesielt forhold til henne?
Ja. Selv om Jeg forholdt meg distansert da jeg fremstilte henne. Jeg mente det var mer smakfullt å representere henne mer enn spille henne. Manuset var basert på hennes egne uttalelser gjort i intervjuer og lignende så jeg fikk et verdifullt og interessant innblikk i forfatterskap og litteratursyn.
Når du går fra et prosjekt som dette, som er ganske intellektuelt, kaldt og hjerterått, til noe et helt annet, som for eksempel en romantisk og varm underholdningsbok, må du da også stille deg selv om på et vis? Har hver bok sin egen stemme?
Hver bok har sitt eget landskap som man må tre inn i med respekt.
Hva slags bøker liker du selv å lese hjemme?
Jon Fosse, Kjell Askildsen og Tor Ulven har betydd mye for meg opp igjennom. De vender jeg gjerne tilbake til. Jeg var med på å påvirke at En vanlig dag i helvete ble til, en forestilling dramatisert av Ole Anders Tandberg av Tor Ulvens tekster på Nationaltheatret.
Mer nylig har jeg lest Jenny Erpenbeck - som jeg synes var glimrende – jeg tenkte hun måtte ha lest Agota Kristof. Jeg leste forresten inn Amalie Skrams Julehelg*. Den hadde jeg jeg ikke lest før. Det var fint å føres tilbake i tid og likevel møte levende mennesker. Åh, det er så fint med karakterer som liksom sitter fast i seg selv. [*Julehelg slippes i Storytel i desember 2021, red. anm.]
Jeg leser mange gode norske forfattere med glede. Jeg syntes også at nordisk samtidslitteratur har holdt et høyt nivå. Jeg vet ikke om det er på grunn av at vi er et lite land, at jeg syns karakterene i romaner kan fortone seg mer nyanserte her. Mindre «en av de typene som osv…». Mer «Akkurat dette ene mennesket.».
Kan du fortelle om en bok som har betydd mye for deg?
Proust. På sporet av den tapte tid var et slikt verk som jeg hadde tenkt å lese lenge.
Plutselig en dag, da var jeg kanskje noen og tredve, begynte jeg å lese, og jeg ble så revet med at jeg leste alle tolv bindene, glimrende oversatt av Anne-Lisa Amadou. Det var som å komme hjem. Og der er jeg vel fremdeles.
BIOGRAFI
Gisken Armand har vært ansatt ved Nationaltheatret siden 1988, og har spilt i en rekke norske filmer og tv-serier. Hun er en erfaren lydbok-innleser. I 2003 mottok hun prisen Lydbokstemmen for dette arbeidet. Juryen berømmet henne for hennes evne til å skape riktig atmosfære. Hun leser inn bøker i de fleste sjangre og har blant annet lest inn Vigdis Hjorth, Celeste Ngs bestselger Små branner overalt, underholdningsserien Fjellroser og Agota Kristofs kritikerroste Tvillingenes dagbok-trilogi.
Se alle bøker lest av Gisken Armand her
Ikke medlem? Prøv Storytel gratis i 14 dager!
Share this:
Like this: