Som ungdom bestemte Axel Jensen seg for at han ville bli forfatter. Ikke bare fordi han ville skrive, men også fordi han ville leve som en forfatter. Og det gjorde han også. Fullt ut.Torgrim Eggens nye biografi Axel – Fra smokken til Ovnen tar for seg hele livet til Axel Jensen, som med sine mange eventyr, utskeielser og tragedier ble til et slags kunstverk i seg selv.
Hadde faren hans fått det som han ville så hadde Axel Jensen forblitt et navn man først og fremst forbinder med pølser. Slik ble det ikke, for Axel Jensen jr. hadde sine egne planer. Han nektet å ta over farens pølse- og kjøttmat bedrift.
Han fikk elendige karakterer på skolen, forfalsket sin egen meldingsbok og brukte dagene på å fordøye store mengder litteratur på Universitetsbibliotektet. Axel Jensen skulle bli forfatter, og han skulle bli det slik som Lord Byron, Percy Bysshe Shelley og D. H. Lawrence hadde gjort forfatteryrket til en jobb for legender. En flakkende barndom mellom tanter og diverse slektninger hadde allerede gitt ham de rette forutsetningene for å leve uten å tjore seg fast noe sted.
Kom fra jazzen
Det er fristende å kalle ham en rock`n roll forfatter på grunn av det utsvevende livet han levde. Men Axel Jensen hatet rock. Derimot elsket han jazzen, og jazzens poeter beatpoetene.
Forfatteren var villig til å prøve ut det meste av psykedeliske stoffer, han hadde draget på damene og en uvanlig evne til å komme i kontakt med folk. Alt dette skulle bli avgjørende for hvordan livet hans flettet seg sammen med det han skrev og røverhistoriene han likte å fortelle.
Han skrev uhemmet av konvensjoner og grenser, slik kom han med en av sine romaner også opp i en offentlig oppvask med sin mor som kan minne mye om 1990-tallets rapper Eminem sin mor/sønn-feide. «Jeg er uthengt for hele landet og byen som hore og ludder», uttalte 70-årige Dagny Jensen sønderknust til ukebladet Se og Hør etter publiseringen av romanen Junior.
Det var kred å rangle rundt med Axel Jensen om nettene, helt til han ble hentet inn av nervesykdommen ALS på 90-tallet. Sykdommen, som etterhvert lammet ham helt, skulle også gjøre at en lunere og mer hensynsfull Axel Jensen ble fremtredende.
Torgrim Eggen (Foto: Grethe Nygaard)
Kritikerrost biografi
Da Torgrim Eggens Axel Jensen-biografi ble utgitt høsten 2019 mottok den strålende kritikker og et lite ras av prisnominasjoner. Boken tok ham ni år å skrive, og sjelden har ordet fest blitt hektet så ofte ved ei bok så stor og feit som dette.
Det biografiske arbeidet har vært litt av en utfordring fortalte forfatteren.
– Han var en uforlignelig forteller og noe av en lystløgner. Man må ta høyde for at Axel juger om livet sitt. Så langt det går må man prøve å finne ut når han ikke juger, og kanskje det viktigste: hvorfor han juger, skriver Torgrim Eggen.
Underveis i biografien preger han stoffet sitt med sine egne ofte syrlige kommentarer. Det har vært viktig for ham å passe på at det grundige arbeidet ikke resulterte i en kjedelig bok, og det har det heller ikke blitt.
Torgrim Eggens beretning om livet til en av Norges mest myteomspunne forfattere er ikke bare kritikerrost og Brageprisvinnende, men også mektig underholdning. Kombinasjonen av Torgrim Eggen som biograf med hovedpersonen Axel Jensen kan virke perfekt. Eggen har selv lest inn lydboken som nå er tilgjengelig i Storytel.
Hva kritikerne skrev:
– Jensens kamp med seg selv og med verden omkring, blir brutalt og levende skildret i Torgrim Eggens formidable biografi, skrev Dagbladets Jon Rognlien
«Det er besettende moro og dypt rystende å lese denne biografien» mente han.
– Å lese Torgrim Eggens Axel Jensen-biografi føles litt som å ramle ut på en tre dagers rangel, skrev kritiker i NRK Knut Hoem.
– Siden Hamsun har ingen ungdom stått frem i norsk litteratur med større vilje og større rett til å være annerledes. (…) Her står vi overfor årets mest oppsiktsvekkende diktverk – overdådig rikt, lysende begavet, fascinerende. Slik skrev Kjølv Egeland om romanen Ikaros i Vinduet i 1957. Axel Jensen var da 25 år og Ikaros ble et eksplosivt gjennombrudd. Den ytre handling er en ung manns reise gjennom Sahara, og romanen skildrer en higen etter det fantastiske, det overnaturlige, men fremfor alt en ung manns sterke engasjement og søken etter opplevelse og orientering i verden.
Axel Jensens kanskje mest kjente og elskede roman Line er den klassiske historien om ‘outsideren’. Jacob som blir utvist fra gymnaset og stikker til sjøs. Tilbake i Oslo treffer han vestkantpiken Line, men han føler seg like lite hjemme i villaene på Holmenkollen som i det overfladiske kulturmiljøet på Theaterkaféen. Skildringen av jazz-miljøet og den dramatiske kjærlighetshistorien i et ungt, beatpreget miljø var et friskt pust i litteraturen på slutten av 50-tallet.
Epp fra 1965 innledet en ny fase i Axel Jensens forfatterskap. Her kommer hans lesning av samtidens eksperimentelle og psykedeliske litteratur for alvor til sin rett. Epp er en mørk skildring av et fremtidssamfunn, med klar relevans til datidens samfunn. Ikke minst er Epp en språklig nyvinning, og stilen som forfatteren selv kaller ‘scinece faction’ bringer han videre i romanen Lul (1992) og i det store samleverket Og resten står skrivd i stjernene (1995). For Epp fikk Axel Jensen Abram Woursells internasjonale litteraturpris.
Ungjenta Lul har flyktet med et romskip fra den store krigen i Huristan og ender opp i Oblidor som naboen til Epp. Hun har hatt en tøff oppvekst og må prostituere seg for å overleve og i denne romanen er det hun som forteller. «Natta er bare et eneste langt knull med en masse fremmede folk» sier Lul.
Boken er en oppfølger til Epp, publisert 27 år etter forgjengeren.
– Jeg synes det svinger heftig av denne boka. Luls språklige bestrebelser utvikler seg til et seriøst og til tider desperat forsøk på å finne seg selv en identitet gjennom språket, og skikkelig fart i sakene blir det mot slutten, skrev Dagbladets kritiker Fredrik Wandrup om boken. Han sammenlignet den med filmen Blade Runner.
Som ungdom bestemte Axel Jensen seg for at han ville bli forfatter. Ikke bare fordi han ville skrive, men også fordi han ville leve som en forfatter. Og det gjorde han også. Fullt ut. Torgrim Eggens nye biografi Axel – Fra smokken til Ovnen tar for seg hele livet til Axel Jensen, som med sine mange eventyr, utskeielser og tragedier ble til et slags kunstverk i seg selv.
Hadde faren hans fått det som han ville så hadde Axel Jensen forblitt et navn man først og fremst forbinder med pølser. Slik ble det ikke, for Axel Jensen jr. hadde sine egne planer. Han nektet å ta over farens pølse- og kjøttmat bedrift.
Han fikk elendige karakterer på skolen, forfalsket sin egen meldingsbok og brukte dagene på å fordøye store mengder litteratur på Universitetsbibliotektet. Axel Jensen skulle bli forfatter, og han skulle bli det slik som Lord Byron, Percy Bysshe Shelley og D. H. Lawrence hadde gjort forfatteryrket til en jobb for legender. En flakkende barndom mellom tanter og diverse slektninger hadde allerede gitt ham de rette forutsetningene for å leve uten å tjore seg fast noe sted.
Kom fra jazzen
Det er fristende å kalle ham en rock`n roll forfatter på grunn av det utsvevende livet han levde. Men Axel Jensen hatet rock. Derimot elsket han jazzen, og jazzens poeter beatpoetene.
Forfatteren var villig til å prøve ut det meste av psykedeliske stoffer, han hadde draget på damene og en uvanlig evne til å komme i kontakt med folk. Alt dette skulle bli avgjørende for hvordan livet hans flettet seg sammen med det han skrev og røverhistoriene han likte å fortelle.
Han skrev uhemmet av konvensjoner og grenser, slik kom han med en av sine romaner også opp i en offentlig oppvask med sin mor som kan minne mye om 1990-tallets rapper Eminem sin mor/sønn-feide. «Jeg er uthengt for hele landet og byen som hore og ludder», uttalte 70-årige Dagny Jensen sønderknust til ukebladet Se og Hør etter publiseringen av romanen Junior.
Det var kred å rangle rundt med Axel Jensen om nettene, helt til han ble hentet inn av nervesykdommen ALS på 90-tallet. Sykdommen, som etterhvert lammet ham helt, skulle også gjøre at en lunere og mer hensynsfull Axel Jensen ble fremtredende.
Kritikerrost biografi
Da Torgrim Eggens Axel Jensen-biografi ble utgitt høsten 2019 mottok den strålende kritikker og et lite ras av prisnominasjoner. Boken tok ham ni år å skrive, og sjelden har ordet fest blitt hektet så ofte ved ei bok så stor og feit som dette.
Det biografiske arbeidet har vært litt av en utfordring fortalte forfatteren.
– Han var en uforlignelig forteller og noe av en lystløgner. Man må ta høyde for at Axel juger om livet sitt. Så langt det går må man prøve å finne ut når han ikke juger, og kanskje det viktigste: hvorfor han juger, skriver Torgrim Eggen.
Underveis i biografien preger han stoffet sitt med sine egne ofte syrlige kommentarer. Det har vært viktig for ham å passe på at det grundige arbeidet ikke resulterte i en kjedelig bok, og det har det heller ikke blitt.
Torgrim Eggens beretning om livet til en av Norges mest myteomspunne forfattere er ikke bare kritikerrost og Brageprisvinnende, men også mektig underholdning. Kombinasjonen av Torgrim Eggen som biograf med hovedpersonen Axel Jensen kan virke perfekt. Eggen har selv lest inn lydboken som nå er tilgjengelig i Storytel.
Hva kritikerne skrev:
– Jensens kamp med seg selv og med verden omkring, blir brutalt og levende skildret i Torgrim Eggens formidable biografi, skrev Dagbladets Jon Rognlien
«Det er besettende moro og dypt rystende å lese denne biografien» mente han.
– Å lese Torgrim Eggens Axel Jensen-biografi føles litt som å ramle ut på en tre dagers rangel, skrev kritiker i NRK Knut Hoem.
– Det er en overskridende, ja, hallusinerende tilfredsstillelse å lese Torgrim Eggens biografi om Axel Jensen, skrev Morgenbladets kritiker Espen Søbye.
Han konkluderte med at boken er «En opplevelse som bølger i kjøtt og sinn lenge etter at siste linje er lest».
Hør også Axel Jensens egne bøker på Storytel:
Ikaros
Lest av Nicolay Lange-Nielsen
– Siden Hamsun har ingen ungdom stått frem i norsk litteratur med større vilje og større rett til å være annerledes. (…) Her står vi overfor årets mest oppsiktsvekkende diktverk – overdådig rikt, lysende begavet, fascinerende. Slik skrev Kjølv Egeland om romanen Ikaros i Vinduet i 1957. Axel Jensen var da 25 år og Ikaros ble et eksplosivt gjennombrudd. Den ytre handling er en ung manns reise gjennom Sahara, og romanen skildrer en higen etter det fantastiske, det overnaturlige, men fremfor alt en ung manns sterke engasjement og søken etter opplevelse og orientering i verden.
Line
Lest av Nicolay Lange-Nielsen
Axel Jensens kanskje mest kjente og elskede roman Line er den klassiske historien om ‘outsideren’. Jacob som blir utvist fra gymnaset og stikker til sjøs. Tilbake i Oslo treffer han vestkantpiken Line, men han føler seg like lite hjemme i villaene på Holmenkollen som i det overfladiske kulturmiljøet på Theaterkaféen. Skildringen av jazz-miljøet og den dramatiske kjærlighetshistorien i et ungt, beatpreget miljø var et friskt pust i litteraturen på slutten av 50-tallet.
Epp
Lest av Jan Grønli
Epp fra 1965 innledet en ny fase i Axel Jensens forfatterskap. Her kommer hans lesning av samtidens eksperimentelle og psykedeliske litteratur for alvor til sin rett. Epp er en mørk skildring av et fremtidssamfunn, med klar relevans til datidens samfunn. Ikke minst er Epp en språklig nyvinning, og stilen som forfatteren selv kaller ‘scinece faction’ bringer han videre i romanen Lul (1992) og i det store samleverket Og resten står skrivd i stjernene (1995). For Epp fikk Axel Jensen Abram Woursells internasjonale litteraturpris.
Lul
Lest av Nicolay Lange-Nielsen
Ungjenta Lul har flyktet med et romskip fra den store krigen i Huristan og ender opp i Oblidor som naboen til Epp. Hun har hatt en tøff oppvekst og må prostituere seg for å overleve og i denne romanen er det hun som forteller. «Natta er bare et eneste langt knull med en masse fremmede folk» sier Lul.
Boken er en oppfølger til Epp, publisert 27 år etter forgjengeren.
– Jeg synes det svinger heftig av denne boka. Luls språklige bestrebelser utvikler seg til et seriøst og til tider desperat forsøk på å finne seg selv en identitet gjennom språket, og skikkelig fart i sakene blir det mot slutten, skrev Dagbladets kritiker Fredrik Wandrup om boken. Han sammenlignet den med filmen Blade Runner.
Se alle Torgrim Eggens bøker i Storytel
Share this:
Like this: