Generasjoner av barn har vokst opp med Anne-Cath. Vestlys stemme. I dag ville forfatteren blitt hundre år gammel, men både fortellingene og den varme og ærlige måten hun snakket med barna på lever videre.
—Da jeg var liten hadde jeg kassetter med Mormor og de åtte ungenesom jeg sovnet til hver kveld. Dette var 80-tallet og jeg fikk et veldig forhold til den trygge stemmen hennes, sier Ingrid Holmebo Høibø.
I dag er hun universitetslektor og mamma til ei jente som heter Guro. Hun er oppkalt etter Guro i bøkene av Anne-Cath. Vestly.
—Jeg tror at det at jeg valgte å lese Anne-Cath. Vestly for barna mine, har mye med min egen opplevelse av henne å gjøre. Jeg ville gi dem den tryggheten, sier Høibø.
Stemmen til Anne-Cath. Vestly minnet om hennes egen bestemor.
—Det var også noe veldig kjent og trygt for meg ved stemmen hennes. Pappa kom fra Toten, så den stemmen var veldig sånn som min egen bestemors stemme. Og det tror jeg hadde litt å si, sier hun.
Snakket direkte til barna “Barn de skal man snakke til, som andre folk”, sa Anne-Cath- Vestly.
—Jeg har skrevet bok om både Anne-Cath. Vestly og om Astrid Lindgren, og jeg finner at i stor grad så har de samme verdier, sier Agnes-Margrethe Bjorvand.
Hun har skrevet en ny biografi om forfatteren og mener at Anne-Cath. Vestly hadde en unik måte å få kontakt med barn på.
—Jeg er jo femti år og har vokst opp med Barnetimen for de minste. Det er nesten umulig å lese bøkene til Anne-Cath. Vestly uten å høre stemmen hennes i hodet. Det er ganske spesielt, for slik er det ikke med så mange andre forfattere.
—Vi føler nesten at vi sitter på fanget hennes. Hun var veldig bevisst på at det ikke var alle barn som hadde trygge voksne rundt seg mens de hørte på radioen. Den fysiske stemmen hennes skaper nærhet, men hun hadde også en nesten overutviklet empati – en enorm evne til å leve seg inn i andre mennesker, sier Bjorvand.
—Hun oppdrar oss voksne Anne-Cath. Vestly ble kjent for å fortelle barna ting slik de var. Enten det gjaldt barnet i mammaen til Ole Aleksanders mage, økonomiske problemer for familien til Lillebror eller andre utfordringer, så ble barna inkludert i det som skjedde, spesielt når noe var alvorlig og vanskelig.
—Hvis det er noen som blir oppdratt i Anne-Cath. Vestlys bøker, så er det oss voksne. Hun er en forfatter som tar barn veldig på alvor. Vi blir oppdratt i vårt syn på barn og hvordan vi behandler og respekterer barn, sier biograf og barnelitteraturforsker Agnes-Margrethe Bjorvand.
De gode relasjonene med barna Noe som gjør Anne-Cath. Vestlys historier levende og viktige i dag, er forholdet mellom barna og alle de voksne, som mormor, foreldre og naboer, i bøkene, mener Ingrid Holmebo Høibø.
—Jeg tror relasjonen mellom voksne og barn som hun har med alle foreldrene i bøkene sine, det med å snakke med barn om ting er like relevant i dag som tidligere. Hun viser at sånn går det an å ta opp ting med barn. Også synes jeg at tankene og følelsene hos barna er like aktuelle, selv om rammene er annerledes, sier Høibø.
Datteren begynte å spille fele Da mammaen og universitetslektoren leste bøkene om Guro for datteren sin Guro ledet det også til at hun fant en ny interesse for musikk og felespill.
— Gjennom de fortellingene og at Guro lærte å spille fiolin, ville min Guro lære seg å spille fele, og det er jo ikke så lett. I starten var det selvsagt frustrerende og utfordrende. Hun var nær ved å gi opp noen ganger, men slike følelser skildrer også Vestly i bøkene sine. Det gjør det jo litt mindre farlig. Det ligger en trygghet i å vite at andre også strever med de samme tingene som deg og at de fleste må prøve og feile og prøve igjen før de får til ting. Datteren min fortsatte å spille fele og har holdt på med det i seks år nå, sier Høibø.
— Hvis det er noen som blir oppdratt i Anne-Cath. Vestlys bøker, så er det oss voksne. Vi blir oppdratt i vårt syn på barn, hvordan vi behandler og respekterer barn.
Generasjoner av barn har vokst opp med Anne-Cath. Vestlys stemme. I dag ville forfatteren blitt hundre år gammel, men både fortellingene og den varme og ærlige måten hun snakket med barna på lever videre.
Mange av Anne-Cath. Vestlys klassiske barnebøker ligger tilgjengelig på Storytel, lest inn av forfatteren selv.
—Da jeg var liten hadde jeg kassetter med Mormor og de åtte ungene som jeg sovnet til hver kveld. Dette var 80-tallet og jeg fikk et veldig forhold til den trygge stemmen hennes, sier Ingrid Holmebo Høibø.
I dag er hun universitetslektor og mamma til ei jente som heter Guro. Hun er oppkalt etter Guro i bøkene av Anne-Cath. Vestly.
—Jeg tror at det at jeg valgte å lese Anne-Cath. Vestly for barna mine, har mye med min egen opplevelse av henne å gjøre. Jeg ville gi dem den tryggheten, sier Høibø.
Stemmen til Anne-Cath. Vestly minnet om hennes egen bestemor.
—Det var også noe veldig kjent og trygt for meg ved stemmen hennes. Pappa kom fra Toten, så den stemmen var veldig sånn som min egen bestemors stemme. Og det tror jeg hadde litt å si, sier hun.
Snakket direkte til barna
“Barn de skal man snakke til, som andre folk”, sa Anne-Cath- Vestly.
—Jeg har skrevet bok om både Anne-Cath. Vestly og om Astrid Lindgren, og jeg finner at i stor grad så har de samme verdier, sier Agnes-Margrethe Bjorvand.
Hun har skrevet en ny biografi om forfatteren og mener at Anne-Cath. Vestly hadde en unik måte å få kontakt med barn på.
—Jeg er jo femti år og har vokst opp med Barnetimen for de minste. Det er nesten umulig å lese bøkene til Anne-Cath. Vestly uten å høre stemmen hennes i hodet. Det er ganske spesielt, for slik er det ikke med så mange andre forfattere.
—Vi føler nesten at vi sitter på fanget hennes. Hun var veldig bevisst på at det ikke var alle barn som hadde trygge voksne rundt seg mens de hørte på radioen. Den fysiske stemmen hennes skaper nærhet, men hun hadde også en nesten overutviklet empati – en enorm evne til å leve seg inn i andre mennesker, sier Bjorvand.
—Hun oppdrar oss voksne
Anne-Cath. Vestly ble kjent for å fortelle barna ting slik de var. Enten det gjaldt barnet i mammaen til Ole Aleksanders mage, økonomiske problemer for familien til Lillebror eller andre utfordringer, så ble barna inkludert i det som skjedde, spesielt når noe var alvorlig og vanskelig.
—Hvis det er noen som blir oppdratt i Anne-Cath. Vestlys bøker, så er det oss voksne. Hun er en forfatter som tar barn veldig på alvor. Vi blir oppdratt i vårt syn på barn og hvordan vi behandler og respekterer barn, sier biograf og barnelitteraturforsker Agnes-Margrethe Bjorvand.
De gode relasjonene med barna
Noe som gjør Anne-Cath. Vestlys historier levende og viktige i dag, er forholdet mellom barna og alle de voksne, som mormor, foreldre og naboer, i bøkene, mener Ingrid Holmebo Høibø.
—Jeg tror relasjonen mellom voksne og barn som hun har med alle foreldrene i bøkene sine, det med å snakke med barn om ting er like relevant i dag som tidligere. Hun viser at sånn går det an å ta opp ting med barn. Også synes jeg at tankene og følelsene hos barna er like aktuelle, selv om rammene er annerledes, sier Høibø.
Datteren begynte å spille fele
Da mammaen og universitetslektoren leste bøkene om Guro for datteren sin Guro ledet det også til at hun fant en ny interesse for musikk og felespill.
— Gjennom de fortellingene og at Guro lærte å spille fiolin, ville min Guro lære seg å spille fele, og det er jo ikke så lett. I starten var det selvsagt frustrerende og utfordrende. Hun var nær ved å gi opp noen ganger, men slike følelser skildrer også Vestly i bøkene sine. Det gjør det jo litt mindre farlig. Det ligger en trygghet i å vite at andre også strever med de samme tingene som deg og at de fleste må prøve og feile og prøve igjen før de får til ting. Datteren min fortsatte å spille fele og har holdt på med det i seks år nå, sier Høibø.
Se alle bøkene skrevet og lest av Anne-Cath. Vestly i Storytel.
Share this:
Like this: