Hvordan jeg blei nerd

Av: Elling, fra Gatas

Dette er historia om hvordan jeg begynte å høre på lydbøker. Den begynner på ungdomsskolen.

Jeg sovna alltid bakerst i klasserommet. Det er jo ikke lov, og ikke spesielt høflig heller. Men likevel; den monotone, søvndyssende stemmen til læreren, full av informasjon om ting jeg ikke egentlig tror jeg noen sinne vil få bruk for, gjorde meg søvnig. Kjedsomheten, blanda med den dårlige samvittigheten for ikke å klare å følge med; den sender meg direkte inn i drømmeland. Fortsatt i voksen alder har jeg trøbbel med å holde meg våken når jeg skal sitte å høre på mennesker som er smartere enn meg, øse av sin kunnskap i et auditorium eller et klasserom.

Det kommer kanskje ikke som noen stor overraskelse at min akademiske karriere aldri kom helt i gang. Jeg har 9 års utdannelse. Det er mindre enn alle 16-åringer du treffer i dag. Men livet går utilgivelig videre. Jeg har gått direkte fra sint ung mann til gretten middelaldrende gubbe, og mitt anstrengte forhold til klasserom og autoriteter, bedrar seg likevel ikke av seg sjøl. Det er ikke meninga å kjede dere med mine problemer, men jeg nevner denne likevel; søvnproblemer i voksen alder!

Kværna går. Min udisiplinerte hjerne insisterer på å løse alle problemer nøyaktig på det tidspunktet jeg trenger desperat at den slapper av! Kværna bruker alle til enhver tid ledige nevroner til å prosessere Problemer av Avgjørende Viktighet (PAV). Det er hjernens screensaver, som skrur seg på hvis maskina går i hvilemodus, og kjører i gang, gjerne de samme tankerekkene flere ganger etter hverandre, hva jeg burde sagt, hvordan jeg burde oppføre meg. Hva som skal til for å betale den og den regninga.

Jeg forsøker å kutte ned på kaffe. Ingen effekt.
Jeg forsøker å trene. Det gir i sannhetens navn litt effekt, men jeg tror også jeg nevnte at jeg kan være litt udisiplinert? Det er uansett ingen gjennomførbar løsning.
Hvis man bare kunne gjenskape situasjoner hvor jeg virkelig har blitt søvnig, men bare i senga mi hjemme? Sånn som ved pulten min bakerst i klasserommet i klasse 9E på Brannfjell ungdomsskole?

Hvordan har det seg at skolesituasjonen motvirker kværna i huet mitt, og forhindrer PAV fra å trenge seg inn i hvert eneste ledige nevron? Det er sjølsagt fordi hvis arbeidsledige nevroner skulle dukke opp, så kan de alltids sette i gang å jobbe med… For eksempel fotosyntesen. Eller den franske revolusjonen. Eller potensregning. Eller hva nå læreren måtte forsøke å få inn i hodet mitt på det gjeldende tidspunktet. Det var dette jeg huska, etter mange søvnløse timer i senga. Og jeg har mobiltelefon. Og jeg har ørepropper, og tilgang til utømmelige mengder monotone stemmer som fôrer meg med informasjon jeg egentlig ikke tror jeg kommer til å få bruk for.

Det er jo faktisk endel bøker der ute som mange av oss har i hylla si, men som ingen leser fordi dem er alt for vanskelige til å forstå for vanlige mennesker. Hawkin sin Brief history of time er en sånn bok. En populærvitenskapelig bok om søkenen etter en samlende universell teori i fysikken. Nok til å skremme fanden på flatmark, sjølsagt, men folk får den i julegave likevel. Eller Malouf sin Korstogene sett fra arabernes side? Eller hva med Leo Trotsky sin Den russiske revolusjonens historie? Storverket Samenes eldre historie? Seksualitet i det gamle testamentet? Det funka som en kule! Og det hadde den fantastiske fordelen at jeg kunne gjøre det i senga når jeg faktisk skulle sove! Jo mer perifere og nerdete bøker, jo bedre! Jeg har forsøkt med Nesbø også, men det er vanskelig å sove under grotesk tortur og skyteepisoder. Avhandlinger om partikkelfysikk, derimot? Herlig!

Det er en rekke utrolig nerdete bøker som ingen av oss egentlig kommer til å lese, men som det jo hadde vært litt kult å ha lest, eller hva? Jeg har en fin liten lydbok-app som skrur lyden sakte av etter ti minutter, så jeg går ikke glipp av spennende ting hvis jeg sovner. For det er jo også det at… Snikende blir jeg jo faktisk litt interessert i oldtidsfunn etter kystsamiske bosetninger på Karlsøy, for eksempel. Eller Ray Kurzweil om framtida til kunstig intelligens og den kommende teknologiske singulariteten. Eller Neil DeGrasse Tyson om hvorfor Pluto ikke lenger får være med i det gode planetselskapet.

Så før jeg visste ordet av det, så gjorde jeg oppvasken med Pikkety på øret, og reiste på jobb mens jeg frydefyllt grøssa med Nick Bostrom sin Superintelligence. Og sånn har det seg altså at folk nå om dagen fint blir tilgitt for å tro at jeg er en intellektuell med mangeårig universitetsutdannelse, i det jeg gjerne vil diskutere hvor vidt peninsens form har utviklet seg for å pumpe ut konkurrerende sperm fra skjeden. Jeg har nemlig nylig lest Sex at dawn av Christopher Ryan og Cacilda Jetha, og lurer på om det kan være noe i det?

Mye av det jeg “leser” om dagen er moderne futurisme. Vi går inn i en tid med digital arbeidsløshet, akselererende teknologisk utvikling, roboter, kollektiv intelligens, og endra kulturhverdag. Papirbokas framtid er uklar. Digitale bøker med tekst er heller ikke freda for all framtid; det er informasjonen som er poenget. Historiene, scenarioene, tankene og idéene, som de siste noen og hundre åra har vært tatt vare på i bokformat; det er poenget.
Men kan framtida gjøre det bedre? Ja, framtida kan gjøre det bedre. Framtida gjør det bedre allerede i dag. Vi kan allerede koble bøker direkte inn i hjernen! Du kan allerede installere ny programvare med hendene frie, og det krever nesten ikke viljestyrke lenger!

Lydbøker har gjort meg, en uutdanna skolelei slusk, til en nerd! De kan gjøre deg til nerd også. Og de vil ganske sikkert gjøre det med barna dine!

 Prøv Storytel gratis i 14 dager og få tusenvis av lydbøker på mobilen!