Lydbokprat med Birgitte Victoria Svendsen

Hun har gitt stemme til Les Tolstojs «Anna Karenina» og Jette A. Kaarsbøls «Den lukkede bok». I disse dager går hun direkte fra lydstudioet på Alexander Kiellandsplass, der hun har lest inn Lucinda Rileys «Engletreet», til rollen som dronning i «Jul i Blåfjell» på Oslo Nye. Med andre ord, Birgitte Victoria Svendsen er en effektiv dame, som overlater lite til tilfeldighetene. Hva er for eksempel den optimale frokost for en lydbokinnleser? Birgitte har både testet og konkludert.

Husker du første gangen du leste inn en lydbok?

– Ja, det var «Den røde pimpernell». Da fikk jeg litt sjokk!

Hvordan da?

– Jeg skjønte ikke at man måtte forberede så mye, og at jeg måtte lese så mye på en dag! Jeg husker at jeg ble skikkelig svett og leste for fort. Vi måtte stoppe hele tiden fordi jeg leste feil. Men det ble bra til slutt …

Hvordan forbereder du deg når du skal lese inn en lydbok?

– Først leser jeg hele boken innenat, så leser jeg den en gang til hvor jeg mumler hele boken, og noterer med blyant. Deretter forbereder jeg alltid dagens tekst samme dag jeg skal lese den, eller dagen før.

Hvordan ser en dag i lydstudio ut for deg?

– Vi starter i nitiden, og da er det ekstremt viktig at jeg har spist riktig frokost! Dette har jeg nemlig eksperimentert med …

Fortell?

– Jo, etter halvannen time med lesing så begynner magen å gi fra seg rumlelyder, så da må man ta pause. Men kort tid etter at man har spist, så fordøyes maten og da begynner magen å rumle igjen. Tarmene lever sitt eget liv! Vi har veldig ømfintlige mikrofoner som tar inn alt. Jeg har prøvd å holde hendene over magen og snakke høyere, men ingenting hjelper. Det blir til at man bruker 20 minutter på bare 10 linjer og angrer bitterlig på at man i det hele tatt spiste … Men nå har jeg funnet ut hva som fungerer; havregrøt med epler og nøtter til frokost, og deretter smoothies utover dagen. Da holder man magen i sjakk og det går unna i studio! Så holder vi på i fire, fem timer.

Hva er den største utfordringen med å lese inn lydbøker?

 – Det er alltid litt utfordrende når boken har et stort persongalleri, og det er god del dialog. Da må jeg alltid skrive foran hver replikk hvem det er som snakker. Det viktigste er å få en god flyt, slik at leseren kan bli med på ferden. Man bør ikke lese for fort, men heller ikke for langsomt og dvelende. Jeg liker å fargelegge litt når noe er spennende, ta pauser, sette valører på karakterene.

Hvor viktig rolle spiller innleseren for lytterens opplevelse av boken?

– Jeg tenker at det spiller en stor rolle. Hvis du klikker deg inn på en lydbok og veldig fort kjenner at det er en stemme du ikke liker, så orker du ikke høre på boken. Det er viktig at det er behagelig stemme og at man liker å lytte til den.

Kan du fortelle om noen spesielle lydbokinnlesinger du har gjort?

– Jeg husker særlig da jeg leste inn «Anna Karenina» av Leo Tolstoj, for noen år siden. Det var kaldt, like før jul, og vi leste i et mørkt kjellerstudio. Det var som å være i en bygård i Russland. Boken er på 1200 sider, med masse russiske navn. Jeg fikk hjelp av en dame som hadde studert russisk. Hun hjalp meg med alle navnene og hvordan de skulle uttales; gatenavn, stedsnavn, gods. Jeg hadde vel seks sider med russiske navn! Det var nesten morsomt hvor mørkt og kaldt det var å lese inn i det studioet. Det passet til boken. Også var det en fin oversettelse fra 60-tallet.

Lytter til lydbøker selv?

– Jeg kan lytte til lydbøker når jeg kjører bil. Ellers hører jeg mye på radio når jeg er ute og går mye og hører på radio. Også hører jeg på podkasts, «Salongen» liker jeg for eksempel godt.

Hvordan har det vært å lese inn «Engeltreet»?

– Det har vært veldig fint. Det er en god oversettelse, og både teknikeren og jeg ble engasjert i historien og var spente på hvordan det skulle gå til slutt!

«Engletreet» kommer i Storytel neste vår. I mellomtiden vil vi anbefale deg å lytte til en annen av Lucinda Rileys bestselgere: «Den italienske jenta».

 Prøv Storytel gratis i 14 dager og få tusenvis av lydbøker på mobilen!